1

Igjen kom HERRENS ord til meg og sa:

2

Menneskesønn, gjør Jerusalem kjent med hennes avskyeligheter.

3

Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din herkomst og din fødsel er fra Kanaans land. Din far var en amoritt, og din mor var en hetittisk kvinne.

4

Og hva din fødsel angår: Den dagen du ble født, ble ikke din navlestreng kuttet, og du ble ikke vasket med vann til renselse. Du ble ikke gnidd med salt og ikke svøpt.

5

Intet øye hadde medlidenhet med deg for å gjøre noe av dette for deg eller vise deg barmhjertighet. Du ble kastet ut på den åpne marken i avsky for ditt liv, den dagen du ble født.

6

Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge og sprelle i ditt blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!

7

Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster, og du vokste og ble stor og nådde den skjønneste pryd. Dine bryster ble formet, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

8

Da jeg gikk forbi deg og så deg, se, da var din tid kommet, kjærlighetens tid. Og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget deg troskap og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.

9

Da vasket jeg deg med vann, ja, jeg skylte blodet grundig av deg og salvet deg med olje.

10

Jeg kledde deg i brodert stoff og ga deg sko av fint lær. Jeg bandt fint lin om deg og dekket deg med silke.

11

Jeg prydet deg med smykker og satte armbånd på dine hender og en kjede om din hals.

12

Og jeg satte en ring i din nese og ringer i dine ører og en vakker krone på ditt hode.

13

Så ble du prydet med gull og sølv, og din kledning var av fint lin, silke og brodert stoff. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble overmåte vakker og nådde kongelig verdighet.

14

Og ditt ry gikk ut blant folkeslagene for din skjønnhet, for den var fullkommen ved den prakt jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.

15

Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i kraft av ditt ry. Du øste ut din utukt over enhver som gikk forbi -- hans var den.

16

Du tok av dine klær og laget deg brokete offerhauger og drev hor på dem. Slikt er aldri hendt og skal aldri hende.

17

Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsbilder og drev hor med dem.

18

Du tok dine broderte klær og dekket dem med dem. Og min olje og min røkelse satte du foran dem.

19

Også mitt brød som jeg ga deg -- fint mel, olje og honning som jeg ga deg å ete -- det satte du foran dem til en liflig duft. Og så skjedde det, sier Herren Gud.

20

Du tok også dine sønner og dine døtre som du hadde født meg, og ofret dem til dem som føde. Var ikke din utukt nok?

21

Du slaktet mine barn og ga dem bort ved å la dem gå gjennom ilden for dem.

22

Og i alle dine avskyeligheter og din utukt husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.

23

Og det skjedde etter all din ondskap -- ve, ve deg! sier Herren Gud --

24

at du bygget deg et hvelvt kammer og laget deg en høyde på hvert torg.

25

Ved hvert veikryss bygget du din høyde og vanæret din skjønnhet. Du spredte dine ben for enhver som gikk forbi og økte din utukt.

26

Du drev hor med egypternes sønner, dine naboer med store lemmer, og økte din utukt for å vekke min vrede.

27

Se, da rakte jeg min hånd ut over deg og minsket din tildelte kost og overga deg til filisterdøtrenes vilje, som skammet seg over din utuktige ferd.

28

Du drev også hor med assyrerne fordi du var umettelig. Du drev hor med dem og ble enda ikke mett.

29

Du økte din utukt til kremmerlandet Kaldea, og enda ble du ikke mett.

30

Hvor svakt er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alt dette, som en frekk skjøge!

31

Du bygget ditt hvelvte kammer ved hvert veikryss og laget din høyde på hvert torg. Men du var ikke som en vanlig skjøge, for du foraktet betaling.

32

Du er som en ekteskapsbrytende kone som tar imot fremmede i stedet for sin mann!

33

Alle skjøger får gaver, men du ga dine gaver til alle dine elskere og bestakk dem for at de skulle komme til deg fra alle kanter for din utukt.

34

Det motsatte skjer med deg i forhold til andre kvinner i din utukt: Ingen løper etter deg for å drive hor. Og du gir betaling, og ingen betaling gis til deg. Slik er du det motsatte.

35

Hør derfor HERRENS ord, du skjøge!

36

Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst og din nakenhet ble blottet i din utukt med dine elskere, og med alle dine avskyelige avgudsbilder, og ved blodet av dine barn som du ga dem --

37

se, derfor vil jeg samle alle dine elskere som du fant behag i, alle dem du elsket og alle dem du hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, så de skal se all din nakenhet.

38

Og jeg vil dømme deg slik kvinner som bryter ekteskapet og utøser blod, dømmes. Og jeg vil gi deg blod i harme og nidkjærhet.

39

Jeg vil også overgi deg i deres hender. De skal rive ned ditt hvelvte kammer og bryte ned dine høyder. De skal rive klærne av deg og ta dine vakre smykker og la deg ligge naken og bar.

40

De skal føre en folkemengde opp mot deg og steine deg og hugge deg ned med sine sverd.

41

De skal brenne dine hus med ild og fullbyrde dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på din utukt, og du skal ikke lenger gi betaling.

42

Så vil jeg la min harme mot deg legge seg, og min nidkjærhet skal vike fra deg. Jeg vil rø meg ned og ikke lenger være vred.

43

Fordi du ikke husket din ungdoms dager, men har terget meg med alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke lagt utukt til alle dine avskyeligheter?

44

Se, enhver som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket om deg og si: Som moren, så datteren.

45

Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn. Og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn. Deres mor var en hetittisk kvinne, og deres far var en amoritt.

46

Din eldre søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor til venstre for deg. Og din yngre søster som bor til høyre for deg, er Sodoma og hennes døtre.

47

Likevel vandret du ikke etter deres veier og handlet ikke etter deres avskyeligheter. Som om det var en liten ting, handlet du mer fordervet enn de i alle dine veier.

48

Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma og hennes døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.

49

Se, dette var din søster Sodomas misgjerning: Stolthet, overflod av mat og sorgløs ro hadde hun og hennes døtre. Men hun styrket ikke den fattiges og trengendes hånd.

50

De var hovmodige og gjorde avskyeligheter for mitt ansikt. Derfor tok jeg dem bort da jeg så det.

51

Heller ikke Samaria har syndet halvparten så mye som du. Du har mangfoldiggjort dine avskyeligheter mer enn de, og har rettferdiggjort dine søstre med alle dine avskyeligheter som du har gjort.

52

Bær da også du din skam, du som har dømt dine søstre. Ved dine synder som du har gjort mer avskyelig enn de, er de mer rettferdige enn du. Ja, skam deg og bær din skam, du som har rettferdiggjort dine søstre.

53

Jeg vil vende deres skjebne, Sodomas og hennes døtres skjebne, og Samarias og hennes døtres skjebne. Og jeg vil vende din skjebne midt iblant dem,

54

så du kan bære din skam og bli til skamme over alt du har gjort, når du er en trøst for dem.

55

Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til sin fordums stand, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til sin fordums stand, da skal også du og dine døtre vende tilbake til deres fordums stand.

56

Din søster Sodoma ble ikke nevnt av din munn i din stolthets dager,

57

før din ondskap ble avdekket -- slik det ble på den tiden da Syrias døtre og alle rundt omkring hånte deg, og filisterdøtrene foraktet deg fra alle kanter.

58

Din utukt og dine avskyeligheter må du bære, sier HERREN.

59

For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

60

Men jeg vil huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.

61

Da skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, både dine eldre og dine yngre. Og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.

62

Og jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er HERREN,

63

så du kan huske og bli til skamme og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg tilgir deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.