Esekiel 33:13
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Han skal leve', og han stoler på sin egen rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdigheter bli husket; han skal dø for den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve; hvis han stoler på sin egen rettferdighet og begår urett, skal ingen av hans rettferdighetshandlinger bli husket; men på grunn av uretten han har begått, skal han dø for det.
Når jeg sier om den rettferdige: Han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den urett han gjorde.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Du skal sannelig leve', men han stolte på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ikke all hans rettferdighet bli husket – for den synd han har gjort, skal han dø for den.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Hvis jeg sier til den rettferdige: 'Du skal leve,' men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den uretten han har gjort.
If I say to the righteous person, 'You will surely live,' but they trust in their righteousness and commit iniquity, none of their righteous acts will be remembered. They will die because of the iniquity they have committed.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør ondt, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Men for det onde han har gjort, for det skal han dø.
Naar jeg siger om den Retfærdige: Han skal visselig leve, og han, han forlader sig paa sin Retfærdighed og gjør Uret, da skal ingen af hans Retfærdigheder ihukommes, men han skal døe i sin Uretferdighed, som han gjorde.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har begått, skal han dø.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trusts in his own righteousness, and commits iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he has committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, vil ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men på grunn av den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: Han skal visselig leve, men han stoler på sin rettferdighet og begår urett, vil alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør synd, så skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men han skal dø i den urett han har gjort.
When I say{H559} to the righteous,{H6662} that he shall surely{H2421} live;{H2421} if he trust{H982} to his righteousness,{H6666} and commit{H6213} iniquity,{H5766} none of his righteous{H6666} deeds shall be remembered;{H2142} but in his iniquity{H5766} that he hath committed,{H6213} therein shall he die.{H4191}
When I shall say{H559}{(H8800)} to the righteous{H6662}, that he shall surely{H2421}{(H8800)} live{H2421}{(H8799)}; if he trust{H982}{(H8804)} to his own righteousness{H6666}, and commit{H6213}{(H8804)} iniquity{H5766}, all his righteousnesses{H6666} shall not be remembered{H2142}{(H8735)}; but for his iniquity{H5766} that he hath committed{H6213}{(H8804)}, he shall die{H4191}{(H8799)} for it.
Yff I saye vnto the rightuous, that he shall surely lyue, and so he trust to his owne rightuousnesse, and do synne: then shall his rightuousnesse be nomore thought vpon, but in the wickednesse that he hath done, he shall dye.
When I shal say vnto the righteous, that he shall surely liue, if he trust to his owne righteousnes, and commit iniquitie, all his righteousnes shal be no more remembred, but for his iniquitie that he hath committed, he shall die for the same.
If I say vnto the righteous, he shall surely lyue, and so he trust to his owne righteousnes, and do sinne: then shall his righteousnes be no more thought vpon, but in his wickednes that he hath done, in it he shall dye.
When I shall say to the righteous, [that] he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
In My saying of the righteous: He surely liveth, And -- he hath trusted on his righteousness, And he hath done perversity, All his righteous acts are not remembered, And for his perversity that he hath done, For it he doth die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the upright that life will certainly be his; if he puts his faith in his righteousness and does evil, not one of his upright acts will be kept in memory; but in the evil he has done, death will overtake him.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
Suppose I tell the righteous that he will certainly live, but he becomes confident in his righteousness and commits iniquity. None of his righteous deeds will be remembered; because of the iniquity he has committed he will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 holder hånden borte fra den fattige, tar ikke imot rente eller økning, gjør mine dommer, vandrer i mine lover: han skal ikke dø for sin fars synd, han skal visselig leve.
18 Som for hans far, fordi han grusomt undertrykte, røvet sin bror med vold, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: rettferdigheten til den rettferdige skal være på ham, og ondskapen til den onde skal være på ham.
21 Men hvis den onde vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine lover og gjør det som er lovlig og rett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
22 Alle hans overtredelser som han har gjort, skal ikke komme i hu mot ham: i hans rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23 Har jeg noe behag i at den onde skal dø? sier Herren Gud. Og ikke i at han skulle vende om fra sine veier, og leve?
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, ifølge alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Alle hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke komme i hu: i sin overtredelse som han har gjort, og i sin synd som han har syndet, skal han dø.
14 Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal dø, og han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,
15 gir tilbake det han har gjenstjålet, følger livets lover uten å gjøre urett, skal han leve og ikke dø.
16 Ingen av de syndene han har begått, skal huskes mot ham; han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal visselig leve.
17 Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
18 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
19 Men hvis den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, skal han leve for det.
26 Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort, skal han dø.
27 Igjen, når den onde mannen vender seg bort fra sin ondskap som han har gjort, og gjør det som er lovlig og rett, skal han redde sin sjel i live.
28 Fordi han overveier, og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
8 Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal dø, og du ikke advarer den ugudelige om hans vei, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9 Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei for å vende om fra den, og han ikke vender om fra sin vei, skal han dø i sin synd, men du har reddet din sjel.
10 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede av den ugudeliges død, men at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12 Du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på overtrederens dag, og den ugudeliges ugudelighet skal ikke føre ham til fall på omvendelsens dag, like lite som den rettferdige kan leve på sitt rettferdige verk den dagen han synder.
18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19 Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ondskap eller fra sin onde vei, skal han dø i sin synd, men du har frelst din sjel.
20 Når en rettferdig vender bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og jeg legger et snublestein foran ham, skal han dø; fordi du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21 Men hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han er advart, og du har frelst din sjel.
9 vandrer i mine lover, og beholder mine dommer for å gjøre dem: han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren Gud.
13 gir ut mot rente, og tar økning: skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyelige tingene; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
14 Hvis han så får en sønn, som ser alle sin fars synder som han har gjort, overveier dem, og gjør ikke slike ting,
18 Den onde utfører svikefullt arbeid, men den som sår rettferdighet, får en sikker belønning.
19 Rettferdighet fører til liv, men den som jager etter ondskap, jager etter sin egen død.
4 Rikdom hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frelser fra døden.
5 Rettferdigheten til de ulastelige gjør deres vei rett, men de onde vil falle ved sin egen ondskap.
6 De oppriktiges rettferdighet frelser dem, men forrædere fanges i sin egen ondskap.
32 Den ugudelige blir drevet bort i sin ondskap, men den rettferdige har håp i sin død.
15 I mine forfengelighets dager har jeg sett alt: det finnes en rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og det finnes en ugudelig mann som får leve lenge i sin ugudelighet.
10 Si til de rettferdige at det skal gå dem vel, for de skal spise frukten av sine gjerninger.
4 Se, hans sjel som er stolt, er ikke oppriktig i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
6 Rettferdighet bevarer den som er ærlig på veien, men ugudelighet fører synderen på avveie.
5 Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
1 De rettferdige går bort, og ingen tar det til hjerte. Og de barmhjertige menn tas bort, ingen forstår at de rettferdige er tatt bort fra det onde som skal komme.
28 Den som stoler på sin rikdom, vil falle, men de rettferdige vil blomstre som løv.
12 Jeg vil erklære din rettferdighet og dine gjerninger, for de vil ikke gagne deg.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet, og min pakt som han brøt, skal jeg la det ramme hans eget hode.
28 På rettferdighetens vei er liv, og dens vei er uten død.
31 Se, den rettferdige blir belønnet på jorden; hvor mye mer da den onde og synderen.
7 Om du er rettferdig, hva gir du ham? Eller hva mottar han fra din hånd?
22 Fordi dere har gjort de rettferdiges hjerte bedrøvet med løgner, som jeg ikke har bedrøvet, og styrket de ondes hender, slik at de ikke vender seg bort fra sin onde vei for å la dem leve.
13 Men det vil ikke gå godt med den ugudelige, heller ikke vil han forlenge sine dager som er som en skygge, fordi han ikke frykter for Gud.