Vaktmannen og ansvaret for å advare folket
Herrens ord kom til meg:
Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,
og han ser sverdet komme mot landet, blåser i hornet og advarer folket,
da skal den som hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, når sverdet kommer og tar ham, få sitt blod på sitt eget hode.
Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv.
Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.
Profeten satt som vaktmann for Israels hus
Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
Kall til omvendelse og Guds ønske om liv
Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra de onde veiene deres! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
Den rettferdige som synder dør; omvendte ugudelige lever
Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal sannelig dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,
— pant gir den urettferdige tilbake, det han har røvet, betaler han tilbake; han følger livets forskrifter og gjør ikke urett — da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.
Alle syndene han har gjort, skal ikke bli husket; han har gjort rett og rettferd, han skal leve.
Svar til klagen: Gud dømmer hver etter hans veier
Likevel sier ditt folk: «Herrens vei er ikke rett.» Det er deres egen vei som ikke er rett.
Når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
Men når en urettferdig vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve for dette.
Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere vil jeg dømme etter hans veier, Israels hus.
Budskap om Jerusalems fall og profetens munn åpnes
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
De gjenværende i landet tiltales; dom over synder varsles
Herrens ord kom til meg:
Menneske, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én og fikk landet i eie. Vi er mange; til oss er landet gitt som eiendom.»
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere eter blod, dere løfter øynene mot deres avguder og utøser blod. Og så skulle dere få eie landet?
Dere stoler på sverdet, dere gjør det som er avskyelig, og hver mann gjør sin nestes kone uren. Og så skulle dere få eie landet?
Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever: De som er i ruinene, skal falle for sverdet; de som er ute på marken, har jeg gitt til ville dyr, de skal fortære dem; og de som er i festningsverk og i huler, skal dø av pest.
Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til ødemark og ørken på grunn av alle de avskyelige ting de har gjort.
Folket hører, men handler ikke; profeten bekreftes ved oppfyllelse
Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»
De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.
Se, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
Og når det kommer — se, det kommer — da skal de vite at det har vært en profet midt iblant dem.