Og Herrens ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, legg fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.

Si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med veldige vinger, langvinget og full av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.

Han knep av toppen av dets unge skudd og førte den til et handelsland; han satte den i en kjøpmannsby.

Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.

Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.

Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Se, vinranken bøyde sine røtter mot ham og skjøt sine grener mot ham, for at han skulle vanne den i furer på stedet der den var plantet.

Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.

Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.

Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.

Og Herrens ord kom til meg og sa:

Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge kom til Jerusalem, tok dens konge og fyrster og førte dem med seg til Babylon.

Han tok av kongens ætt, sluttet en pakt med ham og tok ham i ed. Han tok også landets mektige,

for at riket skulle være ydmykt og ikke løfte seg opp, men stå ved å holde hans pakt.

Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og bli reddet?

Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.

Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.

Han foraktet eden ved å bryte pakten, enda han hadde gitt sin hånd. Han har gjort alt dette – han skal ikke slippe unna.

Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet og min pakt som han brøt, det vil jeg gjengjelde på hans eget hode.

Jeg vil bre ut mitt garn over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg vil føre ham til Babylon og holde dom over ham der for den troløsheten han har vist mot meg.

Alle hans flyktninger sammen med alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.

Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta en kvist fra toppen av den høye seder og sette den. Jeg vil knipe av et spedt skudd fra toppen av dens unge skudd og plante det på et høyt og opphøyd fjell.

På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal skyte greiner og bære frukt og bli en prektig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens greiner skal de bo.

Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.