Mika 4:10
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Writhe in pain and groan, Daughter Zion, like a woman in labor, for now you must leave the city and camp in the open field. You will go to Babylon; there you will be rescued. There the LORD will redeem you from the hand of your enemies.
Vri deg i smerte og stønne, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babel. Der skal du bli reddet. Der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Lid (dog saadan) Smerte og udbryd, du Zions Datter! som hun, der føder; thi nu skal du gaae ud af Staden og boe paa Marken og komme indtil Babel; der skal du udfries, der skal Herren gjenløse dig af dine Fjenders Haand.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Be in pain and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in labor. For now you shall go forth out of the city, and you shall dwell in the field, and you shall go even to Babylon; there you shall be delivered; there the LORD shall redeem you from the hand of your enemies.
Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
And now (o thou doughter Sion) be sory, let it greue the as a wife laboringe with childe: for now must thou get the out off the cite, and dwell vpon the playne felde: Yee vnto Babilo shalt thou go, there shalt thou be delyuered, and there the LORDE shal lowse the from the honde off thine enemies.
Sorow and mourne, O daughter Zion, like a woman in trauaile: for nowe shalt thou goe foorth of the citie, and dwel in the field, and shalt goe into Babel, but there shalt thou be deliuered: there the Lord shall redeeme thee from the hand of thine enemies.
And now O thou daughter Sion, sorowe and lament as a woman in her trauaile: for nowe must thou get thee out of the citie, & dwelt vpon the plaine fielde: yea vnto Babylon shalt thou go, but there shalt thou be deliuered, and there the Lord shall redeeme thee from the hande of thyne enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go [even] to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, daughter of Zion, Like a woman in travail; For now you will go forth out of the city, And will dwell in the field, And will come even to Babylon. There you will be rescued. There Yahweh will redeem you from the hand of your enemies.
Be pained, and bring forth, O daughter of Zion, As a travailing woman, For now, thou goest forth from the city, And thou hast dwelt in the field, And thou hast gone unto Babylon, There thou art delivered, There redeem thee doth Jehovah from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, make sounds of grief, O daughter of Zion, like a woman in childbirth: for now you will go out of the town, living in the open country, and will come even to Babylon; there you will have salvation; there the Lord will make you free from the hands of your haters.
Be in pain, and labor to bring forth, daughter of Zion, like a woman in travail; for now you will go forth out of the city, and will dwell in the field, and will come even to Babylon. There you will be rescued. There Yahweh will redeem you from the hand of your enemies.
Twist and strain, Daughter Zion, as if you were in labor! For you will leave the city and live in the open field. You will go to Babylon, but there you will be rescued. There the LORD will deliver you from the power of your enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og du, tårn av flokken, klippe av Sions datter, til deg skal det første herredømmet komme; riket skal komme til Jerusalems datter.
9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
7Befri deg selv, Sion, som bor hos Babylons datter.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
17Som en kvinne i fødselsveer, som nærmer seg fødselen, har smerte og skriker i sine nød, slik har vi vært i ditt åsyn, Herre.
18Vi har født, vi har hatt smerter, som om vi har født vind; vi har ikke utført noen frelse på jorden, heller ikke falt innbyggerne i verden.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
2Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
21Gled deg og vær glad, Edoms datter, du som bor i landet Us; begeret skal også gå til deg: du skal bli beruset og vise din nakenhet.
22Straffen for din misgjerning er fullbyrdet, Sions datter; han vil ikke mer føre deg i fangenskap: han vil besøke din misgjerning, Edoms datter; han vil avsløre dine synder.
8Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems øde steder: for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
7Før hun hadde fødselsveer, fødte hun. Før smerten kom over henne, ble hun født med en sønn.
8Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på en dag? Eller kan en nasjon bli født på en gang? For så snart Sion fødte, fødte hun sine barn.
43Babels konge har hørt rapporten om dem, og hans hender har blitt svake; trengsel har grepet ham, og smertene som en fødsel.
21Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Spør nå, og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og hvorfor har alle ansiktene deres blitt bleke?
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
1Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
20Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne; med glede skal dere fortelle dette, gjør det kjent, til jordens ende; si: 'Herren har gjenløst sin tjener Jakob.'
13Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
10Men også hun ble bortført, hun gikk i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på hvert gatehjørne; de kastet lodd om hennes hederlige menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?
28Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
14Syng av glede, Sions datter! Rop høyt, Israel! Vær glad og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
3Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og delikat kvinne.
13Stå opp og tresk, Sions datter. For jeg vil gjøre dine horn av jern og dine hover av kobber, og du skal knuse mange folk. Jeg vil vie deres vinning til Herren og deres rikdom til hele jordens Herre.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
5Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
14Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.
3Og dere skal gå ut gjennom bruddene, hver kvinne rett foran seg; dere skal bli kastet ut mot Harmon, sier Herren.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass, det er tid for å tråkke henne; ennå litt, og hennes høsttid skal komme.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
2For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til strid; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
9Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp på et høyt fjell. Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft din røst med styrke, løft den opp, frykt ikke. Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
8Datteren Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg det samme som du har gjort mot oss.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,