Jeremia 15:9
Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
Hun som hadde født syv, syknet hen. Hun oppga ånden. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble gjort til skamme og vanære. Og resten av dem gir jeg til sverdet for deres fiender, sier HERREN.
Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.
Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.
Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
The mother of seven has grown weak and faint; she has breathed her last. Her sun has set while it was still day; she has been disgraced and humiliated. And the remnant of them I will deliver to the sword in the presence of their enemies,' declares the LORD.
Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den, som fødte de Syv, er skrøbelig, hun haver udblæst sin Sjæl, hendes Sol er nedgangen, der det endnu var Dag, hun blev beskjæmmet og skammede sig; og det Overblevne af dem vil jeg give til Sværdet for deres Fjenders Ansigt, siger Herren.
She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.
Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.
She that has borne seven languishes: she has given up the ghost; her sun has gone down while it was yet day: she has been ashamed and confounded: and the rest of them I will deliver to the sword before their enemies, says the LORD.
Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som bar sju, har visnet, hun har pustet ut sin ånd. Hennes sol har gått ned mens det ennå er dag. Hun er ydmyket og forvirret, og de som er igjen, gir jeg over til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
She that hath borne vij. children, shal haue none, hir herte shalbe ful of sorowe. The Sonne shall fayle her in the cleare daye, when she shalbe confounded and faynte for very heuynesse. As for those yt remayne, I wil delyuer them vnto the swearde off their enemies, saieth the LORDE.
Shee that hath borne seuen, hath bene made weake: her heart hath failed: the sunne hath failed her, whiles it was day: she hath bene confounded, and ashamed, and the residue of them will I deliuer vnto the sworde before their enemies, sayth the Lord.
She that hath borne seuen children, hath none, her heart is full of sorowe: the sunne doth fayle her in the cleare day, she is confounded and faintie for very heauinesse: As for those that remayne, I wyll deliuer them vnto the sworde before their enemies, saith the Lorde.
She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while [it was] yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.
She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.
Languished hath the bearer of seven, She hath breathed out her spirit, Gone in hath her sun while yet day, It hath been ashamed and confounded, And their residue to the sword I give up before their enemies, An affirmation of Jehovah.
She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.
She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.
The mother of seven is without strength; her spirit is gone from her, her sun has gone down while it is still day: she has been shamed and overcome: and the rest of them I will give up to the sword before their haters, says the Lord.
She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.
The mother who had seven children will grow faint. All the breath will go out of her. Her pride and joy will be taken from her in the prime of their life. It will seem as if the sun had set while it was still day. She will suffer shame and humiliation. I will cause any of them who are still left alive to be killed in war by the onslaughts of their enemies,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
7Jeg vil spre dem med en vifte i landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, ødelegge mitt folk, fordi de ikke vender tilbake fra sine veier.
8Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
9Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av.
10De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et ordspråk blant kvinner, fordi de hadde utført dom over henne.
12Selv om de fostrer opp sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen tilbake; ja, ve også dem når jeg trekker meg tilbake fra dem!
18Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:
4De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller gravlagt; de skal bli som gjødsel på jordens overflate, og de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød; deres kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
56Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
57og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes stridsmenn skal bli drept på den dagen, sier Herren.
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
12skal deres mor bli skamfull, hun som bar dere, skal bli ydmyket: se, den bakerste av nasjonene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
5De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.
20De skal falle blant dem som ble drept av sverdet: hun er overgitt til sverdet; dra henne bort med all hennes mangfoldighet.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
15Rop i strid mot henne fra alle kanter: hun har gitt hånden sin; hennes grunnvoller har falt, hennes murer er kastet ned; for dette er Herrens hevn: hevn dere over henne, gjør med henne som hun har gjort.
20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
22Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
10De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
26Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli avskåret den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
10Men også hun ble bortført, hun gikk i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på hvert gatehjørne; de kastet lodd om hennes hederlige menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
3Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
6Og hennes døtre på marken skal bli drept ved sverdet; og de skal vite at jeg er Herren.
14Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
10Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
16Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.
15Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og deres døtre skal dø av sult.
14Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.
15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
14Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
14Gi dem, Herre! Hva vil du gi? Gi dem en ufruktbar livmor og tørre bryster.