5 Mosebok 28:56
Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,
Den vekeste og mest forfinede kvinne blant dere, som ikke ville driste seg til å sette sin fotsåle på jorden av forkjælelse og finhet, skal se med ondt øye på sin mann og sin sønn og sin datter,
Den mest bortskjemte kvinnen blant dere skal se på sin kjæreste mann, sin sønn og sin datter med avsky.
Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
Den ømmeste og mest bortskjemte kvinne blant dere, som aldri ville sette sin fot på jorden for all sin ømhet og bortskjemthet, skal misunne sin mann som hun har kjær, sin sønn og sin datter,
Selv den mest følsomme kvinnen blant dere, som aldri har satt sin fot på jorden, vil vise fiendtlige følelser overfor sin mann, sin sønn og datter.
Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.
The most tender and delicate woman among you, so refined that she would not venture to set the sole of her foot on the ground, will begrudge the husband she loves, her son, and her daughter.
Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.
Den, som (før) haver været saa øm og kræsen hos dig, at hun haver ikke forsøgt at sætte sin Fodsaale paa Jorden, fordi hun har været saa kræsen og saa øm, skal misunde sin Mand i sin Arm, eller sin Søn eller sin Datter,
The tenr and licate woman among you, which would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for licateness and tenrness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Den mest følsomme og delikate kvinne blant deg, som ikke engang ville sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet og delikatesse, hennes øye skal være ondt mot sin elskede mann, mot sin sønn og datter,
The tender and delicate woman among you, who would not venture to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Den myke og fine kvinne blant dere, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på jorden på grunn av sin finhet og mykhet, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes skjød, mot hennes sønn og mot hennes datter,
Den mest vennlige og delikate kvinne blant dere, som aldri ville sette sålen av sin fot på bakken på grunn av delikatesse og subtilitet, vil få et ondt øye mot mannen av sin barm, mot sin sønn og datter.
Den mest delikate og omhyggelige kvinne blant dere, som ikke ville sette fotsålen på bakken av delikatesse og ømhet, hennes øye skal være ondt mot hennes kjæreste mann, og mot sin sønn, og mot sin datter,
Den mest ømme og fine kvinnen blant dere, som ikke tør sette sin fot på jorden av finhet og ømhet, vil være hard mot sin mann og sin sønn og datter.
Yee and the woman that is so tender and delycate amonge you that she dare not auenture to sett the sole of hyr foote vppon the grounde for softnesse and tendernesse, shalbe greued to loke on the husbonde that leyeth in hir bosome and on hyr sonne and on hyr doughter:
And the woman that afore hath lyued so tenderly and voluptuously amonge you, that she durste not set the sole of hir fote vpon the grounde for tendernes and voluptuousnes, shal be greued to loke vpon hir husbande that lieth in hir bosome, and on hir sonne, and on hir doughter:
The tender and deintie woman among you, which neuer woulde venture to set the sole of her foote vpon the grounde (for her softnesse and tendernesse) shalbe grieued at her husbande that lieth in her bosome, and at her sonne, and at her daughter,
Yea, and the woman that is so tender and delicate, that she dare not aduenture to set the sole of her foote vpon the grounde, for softnesse and tendernesse, shalbe greeued to loke on her husbande that lieth in her bosome, & on her sonne, and on her daughter,
The tender and delicate woman among you, which would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot on the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
`The tender woman in thee, and the delicate, who hath not tried the sole of her foot to place on the ground because of delicateness and because of tenderness -- her eye is evil against the husband of her bosom, and against her son, and against her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot upon the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
The most soft and delicate of your women, who would not so much as put her foot on the earth, so delicate is she, will be hard-hearted to her husband and to her son and to her daughter;
The tender and delicate woman among you, who would not adventure to set the sole of her foot on the ground for delicateness and tenderness, her eye shall be evil toward the husband of her bosom, and toward her son, and toward her daughter,
Likewise, the most tender and delicate of your women, who would never think of putting even the sole of her foot on the ground because of her daintiness, will turn against her beloved husband, her sons and daughters,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
57og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.
53Og du skal spise frukten av din egen kroppens, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og presset din fiende setter deg under.
54Den mannen blant deg som er øm og veldig delikat, hans øyne skal være onde mot sin bror, mot sin kone som ligger ved hans bryst, og mot restene av barna sine som han har igjen.
55Så han vil ikke gi noen av dem av kjøttet av sine barn som han skal spise: fordi ingenting er igjen ham i beleiringen og nøden som din fiende vil legge på deg i alle dine byer.
16Hun er hard mot sine unger som om de ikke var hennes; hennes arbeid er forgjeves uten frykt;
29Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
30Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer.
31Din okse skal slaktes foran øynene dine, og du skal ikke spise av den; din esel skal tas bort med makt foran ansiktet ditt, og ikke komme tilbake til deg; dine sauer skal gis til dine fiender, og ingen skal redde dem.
32Dine sønner og døtre skal gis til et annet folk, og dine øyne skal se og svinne bort av lengsel etter dem hele dagen: og det skal ikke være styrke i din hånd.
10De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
44Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket mot deg, og si: Som moren er, så er datteren.
45Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt.
20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:
6For sønnen hedrer ikke sin far, datteren reiser seg mot sin mor, svigerdatteren mot sin svigermor; en manns fiender er hans egne husfolk.
11Når menn strides seg imellom, og hustruen til den ene nærmer seg for å redde sin mann fra hånden til den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i hans edle deler,
12da skal du kutte av hånden hennes; ditt øye skal ikke synes synd på henne.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du er med barn; med smerte skal du føde dine barn. Og til din mann skal din lengsel være, og han skal råde over deg.
41Du skal føde sønner og døtre, men de skal ikke være hos deg; for de vil gå i fangenskap.
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
10I mange dager og år skal dere bli plaget, dere sikkerhetslystne kvinner; for vinhøsten skal mislykkes, innhøstingen skal ikke komme.
11Skjelv, dere bekymringsløse kvinner; bli engstelige, dere sikkerhetslystne; kle av dere og gjør dere nakne, og bind sekk rundt livet.
24Og min vrede vil blusse opp, og jeg vil slå dere med sverdet; deres hustruer skal bli enker og deres barn faderløse.
3Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
22Hvor lenge vil du vike av, du avdankete datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden, en kvinne skal omfavne en mann.
25Jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg i sinne: de skal også fjerne din nese og dine ører, og resten av deg skal falle ved sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ilden.
28Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
7Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
9Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
16Deres barn skal knuses foran deres øyne; deres hus skal bli plyndret, og deres koner skjemmet.
27Når hun har drukket vannet, vil det skje at hvis hun er blitt uren og har forbrutt seg mot sin mann, skal forbannelsens vann gå inn i henne og bli bittert, og hennes mage skal svulme og hennes lår visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
18Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
18Forbannet skal være din kroppens frukt, din jords frukt, ditt buskapens frukt og dine fåreflokker.
15«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
9Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de vil spise hverandres kjøtt under beleiringen og trengselen som deres fiender og de som søker deres liv, vil påføre dem.
8Han skal drepe dine døtre på marken med sverdet; og han skal bygge en pallisade mot deg, kaste en voll mot deg og løfte opp et skjold mot deg.
13Se, dine folk i ditt indre er kvinner; portene til ditt land skal være brede åpne for dine fiender: ilden skal fortære dine bommer.
14se, Herren vil slå ditt folk med en stor plage, og dine sønner, dine hustruer og alle dine eiendeler.
6Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn, eller din datter, eller din hustru som du elsker, eller din venn som er som din egen sjel, lokker deg i hemmelighet og sier: 'La oss gå og tjene andre guder,' som du ikke kjenner, verken du eller dine fedre,
50en nasjon med et fryktelig ansikt, som ikke respekterer de gamle, eller viser nåde til de unge.
34Og du skal bli vanvittig av synet av dine øyne som du skal se.
26Når jeg bryter støttepilarene for deres brød, skal ti kvinner bake brød i én ovn, og de skal gi tilbake deres brød etter vekt; dere skal spise og ikke bli mette.
21Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
25Og du, menneskesønn, vil det ikke være på den dag da jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes lyst, og det som deres sjeler lengtes etter, deres sønner og deres døtre,