Herrens tjener kalles, styrkes og sendes som lys for folkene
Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, for tomhet og vind har jeg brukt opp min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.
Kongers ære, pakt og frigjøring i frelsens rette tid
Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, han har utvalgt deg.
Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
For å si til de bundne: Gå ut! til dem som er i mørket: Kom fram! Langs veiene skal de beite, og på alle nakne høyder har de sin beitemark.
De skal ikke hungre og ikke tørste, verken brennende hete eller sol skal slå dem. Han som viser dem barmhjertighet, skal lede dem, han skal føre dem til vannkilder.
Jeg gjør alle mine fjell om til vei, og mine hovedveier blir hevet.
Se, disse kommer langt borte fra; se, noen fra nord og fra havet, og noen fra landet Syene.
Jubel, dere himler, og gled deg, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk og viser barmhjertighet mot sine nødlidende.
Sions klage besvares med Guds uforglemmelige trofasthet og omsorg
Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.
Barn vender hjem, Sion fylles, og nasjoner bærer dem
Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.
Løft øynene og se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Som smykker skal du kle dem, du skal binde dem om deg som en brud.
For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.
Enda skal barna du ble frarøvet, si i dine ører: Plassen er for trang for meg. Gjør plass for meg, så jeg kan bo her!
Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkene, jeg reiser mitt banner for folkeslagene. De skal bære sønnene dine i sin favn, og døtrene dine skal bæres på skulderen.
Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.
Herren frir fanger og åpenbarer seg som Jakobs mektige forløser
Kan vel bytte tas fra en kjempe, eller kan fanger fra en rettmessig seierherre bli befridd?
Ja, så sier Herren: Selv byttet fra en kriger skal tas, og fangene hos en tyrann skal bli befridd. Jeg vil føre sak mot dine motstandere, og dine sønner vil jeg frelse.
Jeg lar dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt og bli drukne av sitt eget blod som av ny vin. Da skal alt kjøtt kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.