Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og har vokst i landet, i de dagene, sier HERREN, skal de ikke lenger si: HERRENs paktsark! Den skal ikke komme dem i tanke, og de skal ikke huske den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem; og de skal ikke mer gå etter de onde hjertenes tanke.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arvelodd.
13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre; der skal dere tjene andre guder dag og natt, der jeg ikke vil vise dere nåde.
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt;
33Men dette skal være den pakt jeg inngår med Israels hus: etter de dagene, sier Herren, vil jeg legge min lov i deres indre, og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34Og de skal ikke lenger lære hver sin neste, og hver sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blandt dem, sier Herren; for jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke minnes mer.
16Det skal ikke lenger være Israels hus' tillit, som bringer deres synd i minne når de vender seg mot dem. Da skal de vite at jeg er Herren Gud.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land,'
3og befalte folket: Når dere ser Herrens, deres Guds, paktens ark og prestene, levittene, som bærer den, da skal dere bryte opp fra deres sted og følge den.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere næring med kunnskap og forståelse.
11Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal ta seg av dem; og de skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen av dem skal mangle, sier Herren.
5De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke holdt min lov.
24Og det skal skje, hvis dere virkelig lytter til meg, sier Herren, å ikke bringe noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men å hellige sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid på den,
18Likevel i de dager, sier Herren, skal jeg ikke gjøre fullstendig ende med dere.
19Og det skal skje når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' Da skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjenestegjort fremmede guder i deres land, således skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
18Husk ikke på de tidligere ting, og vurder ikke de forgangne.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
36Hvis disse lover viker fra mitt åsyn, sier Herren, så skal også Israels ætt opphøre å være en nasjon for mitt åsyn for alltid.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal oppfylle det gode ordet som jeg har talt til Israels hus og til Judas hus.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
12Så sier Herren over hærskarene: Igjen på dette stedet som er ødelagt, uten menneske og uten dyr, og i alle dens byer, skal være en bolig for hyrder som lar flokkene sine hvile.
8Og jeg vil ikke la Israels fot igjen flytte seg fra det landet som jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder og gjør alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og budene, gitt ved Moses.
34Inntil denne dag gjør de etter de gamle skikker: de frykter ikke Herren, og de gjør ikke etter hans forskrifter eller ordninger eller lov og bud som Herren befalte Jakobs barn, som han ga navnet Israel.
26Levittene skal ikke lenger bære tabernaklet eller noen av dets redskaper til tjenesten.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
40Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som holdt loven, kjente meg ikke; hyrdene falt fra meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke kan gagne.
4For Israels barn skal bli værende i mange dager uten konge, uten fyrste, uten offer, uten billedstøtte, uten efod og uten terafim.
5Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David sin konge; og de skal frykte Herren og hans godhet i de siste dager.
3På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
9Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjertet til prinsene også. Prestene skal bli forbløffet, og profetene skal bli forundret.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.
17For jeg vil ta bort Baals navn fra hennes munn, og de skal ikke mer bli husket ved deres navn.
8For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
32Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein.
16Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
31Se, dager kommer da jeg vil kutte av din arm og armene til din fars hus, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
3Og han sa til levittene som lærte hele Israel og som var hellige for Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde; den skal ikke være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.
27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,
33Og når dette folket, eller profeten, eller en prest spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? Da skal du si til dem: Hva byrde? Jeg vil forlate dere, sier Herren.
36Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
32Se, dager skal komme, sier Herren, da det ikke mer skal kalles Tofet eller Hinnoms sønns dal, men drapetes dal; for de skal begrave i Tofet til det ikke er mer plass.