Mika 7:14
Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk som bor for seg selv i skogen, midt på Karmel! La dem beite i Basan og Gilead som i fordums dager.
Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
Gi ditt folk mat med din stav, flokken av din arv, som bor i ensomhet i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Bashan og Gilead, som i de gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, de fårene som er din arv, som bor alene i en skog midt på Karmel; la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Gjet ditt folk med din stav, din arv som bor alene i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Gi næring til ditt folk med din stav, før din arv som en flokk som bor ensom i skogen, midt i Karmel; la dem beite i Basan og i Gilead, slik som i de gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
Shepherd your people with your staff, the flock of your inheritance, who live alone in a forest in the midst of Carmel. Let them graze in Bashan and Gilead as they did in days of old.
Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som isolert bor i skogen midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
Fød dit Folk med din Kjep, din Arvs Faar, du, som boer alene i en Skov midt paa Carmel; lad dem fødes i Basan og Gilead, som i gamle Dage.
Feed thy people with thy rod, the flock of thine heritage, which dwell solitarily in the wood, in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Gjet ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Feed your people with your rod, the flock of your heritage, who dwell solitarily in the woodland, in the midst of Carmel; let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs flokk, som bor alene i en skog, midt blant fruktbare beitemarker, la dem beite; i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, din arvs hjord, som bor alene i skogen midt i Karmel. De skal nyte Bashan og Gilead som i gamle dager.
Før ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt, i skogen midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen i midten av Karmel: la dem få mat i Basan og Gilead som i gamle dager.
Therfore fede thy people with thy rodde, the flocke of thine heretage which dwell desolate in the wodde: that they maye be fedde vpon the mount of Charmel, Basan & Galaad as afore tyme.
Feed thy people with thy rod, the flocke of thine heritage (which dwell solitarie in the wood) as in the middes of Carmel: let them feede in Bashan and Gilead, as in olde time.
Therfore feede thy people with thy rod, the flocke of thyne heritage whiche dwel desolate in the wood, that they may be fed vpon the mount of Carmel, Basan, and Gilead, as aforetime.
¶ Feed thy people with thy rod, the flock of thine heritage, which dwell solitarily [in] the wood, in the midst of Carmel: let them feed [in] Bashan and Gilead, as in the days of old.
Shepherd your people with your staff, The flock of your heritage, Who dwell by themselves in a forest, In the midst of fertile pasture land, let them feed; In Bashan and Gilead, as in the days of old.
Rule Thou Thy people with Thy rod, The flock of Thine inheritance, Dwelling alone `in' a forest in the midst of Carmel, They enjoy Bashan and Gilead as in days of old.
Feed thy people with thy rod, the flock of thy heritage, which dwell solitarily, in the forest in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Feed thy people with thy rod, the flock of thy heritage, which dwell solitarily, in the forest in the midst of Carmel: let them feed in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Keep your people safe with your rod, the flock of your heritage, living by themselves in the woods in the middle of Carmel: let them get their food in Bashan and Gilead as in the past.
Shepherd your people with your staff, the flock of your heritage, who dwell by themselves in a forest, in the midst of fertile pasture land, let them feed; in Bashan and Gilead, as in the days of old.
Shepherd your people with your rod, the flock that belongs to you, the one that lives alone in a thicket, in the midst of a pastureland. Allow them to graze in Bashan and Gilead, as they did in the old days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Som på de dagene da du dro ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.
13Jeg vil føre dem ut fra folkeslagene, samle dem fra landene og bringe dem til sitt eget land. Jeg vil røkter dem på Israels fjell, ved bekkene og på alle de beboede stedene i landet.
14Jeg vil gi dem beite på en god mark, og deres fold skal være på Israels høye fjell. Der skal de hvile i en god fold og beite på frodig mark på Israels fjell.
15Jeg vil røkter min hjord, og la dem hvile, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter de bortkomne og bringe tilbake de bortdrevne, forbinde de skadde og styrke de syke. Men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkter dem med rettferd.
17Og for dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg skal dømme mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
18Er det en liten ting for dere å beite på den gode marken, men dere må tråkke resten av beitene ned med føttene? Å drikke av det klare vannet, men dere må gjøre resten urent med føttene?
19Og min hjord må spise det dere har tråkket med føttene, og drikke det dere har gjort urent med føttene.
13Likevel skal landet være øde på grunn av innbyggerne, for deres hendelsers frukt.
19Og jeg skal føre Israel tilbake til deres beite, og de skal beite på Karmel og Basan, og deres sjel skal mettes i Efraims fjell og Gilead.
5Så ble de spredt fordi det ikke var noen hyrde, og de ble til mat for alle markens ville dyr; slik ble de spredt.
6Min hjord vandret omkring på alle fjell og på hver høy høyde; ja, over hele jordens overflate ble min hjord spredt, og ingen lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi min hjord ble til rov, og min hjord ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke lette etter min hjord, men hyrdene røkter seg selv og ikke min hjord,
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.
4Så sier Herren, min Gud: Fø mine slaktefår.
7Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
71Fra å følge sauer som lå med lam, førte han ham til å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv.
72Så gjette han dem etter sitt hjertes oppriktighet; og ledet dem med sine henders dyktighet.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve Israels hyrder som røkter seg selv! Skal ikke hyrdene røkter hjorden?
3Dere spiser det fete og kler dere med ullen, dere slakter det fete dyret, men dere røkter ikke hjorden.
17Lammene skal gresse der som de ønsker, og de ødelagte stedene av de rike skal fremmede fortære.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere næring med kunnskap og forståelse.
1Ve over de hyrder som ødelegger og sprer sauene på min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som har ansvar for mitt folk: Dere har spredt min flokk, jaget dem bort, og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil holde dere ansvarlige for det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg vil samle restene av min flokk fra alle landene jeg har drevet dem til, og bringe dem tilbake til deres beitemarker; og de skal vokse og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal ta seg av dem; og de skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen av dem skal mangle, sier Herren.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, skal samle ham, og vokte ham som en hyrde sin flokk.
16For se, jeg vil reise opp en hyrde i landet, som ikke vil bry seg om de som er tapt, ikke søke den unge, ikke helbrede den skadde, og ikke fø de som står stille, men han skal spise det fete kjøttet og rive klørne av dyrene.
3Hyrdene og flokkene deres skal komme til henne; de skal slå opp teltene sine rundt henne, hver og én skal beite på sin egen plass.
21Og det skal skje på den dagen, at en mann skal holde liv i en ung ku og to sauer.
10Men den befestede byen skal bli forlatt, en bolig forlatt og forlatt som en ørken; der skal kalvene beite, der skal de legge seg ned og spise opp greinene.
15Og jeg vil gi gress på markene dine for buskapen din, så du kan spise og bli mett.
11Som en hyrde skal han fø sin hjord; han skal samle lammene med sin arm og bære dem ved sitt bryst, og han skal lede de som har unge forsiktig.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
23Da skal han gi regn over ditt såfrø, som du sår i jorden, og brød av jordens avling, og det skal være rikt og overflod. Den dagen skal kveget ditt beite i vide marker.
1Lytt, Israels hyrde, du som fører Josef som en flokk; du som troner over kjerubene, vis deg.
4Han skal stå fast og lede i Herrens styrke, i majesteten av Herrens, sin Guds navn. De skal bo trygt fordi han nå skal bli stor til jordens ender.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
7For buskapen din og for dyrene i landet vil all dens avling være mat.
13I fjellbyene, i lavlandet og i sydbyene, og i Benjamin-landet, og i områdene rundt Jerusalem, og i byene i Juda, skal flokkene igjen gå under tellements hånd, sier Herren.
20Løft opp dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er hjorden som ble gitt deg, din praktfulle flokk?
21For hyrdene har blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke lykkes, og hele deres flokk skal bli spredt.
6Da de hadde sitt beite, ble de mette. Da de ble mette, opphøyde deres hjerte seg, derfor har de glemt meg.
12Samle, ja, jeg vil samle deg, Jakob, helt og fullt; Jeg vil samle Israel, restene av dem; Jeg vil sette dem sammen som en flokk i Bozra, som en saueflokk midt i beitet deres: Det skal være støy på grunn av folkets mengde.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Frels ditt folk og velsign din arv, fø dem og løft dem opp til evig tid.
22vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke lenger være til rov; og jeg vil dømme mellom sau og sau.