1 Samuelsbok 25:7
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss; vi krenket dem ikke, og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss. Vi krenket dem ikke, og de mistet ingenting så lenge de var på Karmel.
Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har folk som klipper sauene. Hyrdene dine har vært sammen med oss, og vi har ikke vanæret dem, og ingenting av deres eiendeler manglet i den tiden de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.
Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.
Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.
I have heard that you are shearing your sheep. While your shepherds were with us, we did not harm them, nor was anything of theirs missing during their time in Carmel.
Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.
Og jeg har nu hørt, at du haver dem, som klippe; nu, de Hyrder, som du haver, have været med os, vi have ikke forhaanet dem, og der savnedes ikke Noget af dem alle de Dage, de vare i Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: now thy shepherds which were with us, we hurt them not, neither was there ought missing unto them, all the while they were in Carmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere var med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt, og ingenting manglet dem så lenge de var i Karmel.
And now I have heard that you have shearers; now your shepherds that were with us, we did not harm them, nor was there anything missing from them, all the while they were in Carmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ingenting gikk tapt for dem så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Mens dine gjeterne var hos oss, behandlet vi dem godt. Vi skammet dem ikke, og de savnet ingenting mens de var i Karmel.
Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ikke noe har manglet dem så lenge de var i Karmel.
Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
haue herde saye that thou hast shepe clyppers. Now yi shepherdes whom thou hast, haue bene with vs, we haue done them no dishonoure, and they wated nothinge of their nombre, as longe as they were at Carmel:
Behold, I haue heard, that thou hast sherers: now thy shepherds were with vs, and we did the no hurt, neyther did they misse any thing all the while they were in Carmel.
Beholde I haue hearde say that thou hast shearers: Nowe, thy shepheardes were with vs, & we did them no spite, neither was there ought missing vnto them al the while they were in Carmel:
And now I have heard that thou hast shearers: now thy shepherds which were with us, we hurt them not, neither was there ought missing unto them, all the while they were in Carmel.
Now I have heard that you have shearers: your shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there anything missing to them, all the while they were in Carmel.
and, now, I have heard that thou hast shearers; now, the shepherds whom thou hast have been with us, we have not put them to shame, nor hath anything been looked after by them, all the days of their being in Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: thy shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there aught missing unto them, all the while they were in Carmel.
And now I have heard that thou hast shearers: thy shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there aught missing unto them, all the while they were in Carmel.
I have had word that you have wool-cutters: now the keepers of your sheep have been with us, and we have done them no evil, and taken nothing of theirs while they were in Carmel.
Now I have heard that you have shearers. Your shepherds have now been with us, and we did them no hurt, neither was there anything missing to them, all the while they were in Carmel.
Now I hear that they are shearing sheep for you. When your shepherds were with us, we neither insulted them nor harmed them the whole time they were in Carmel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.
16De var en mur for oss både natt og dag, alle dager vi var med dem og gjette småfeet.
2Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
6Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
29At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
11Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
12Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
14Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
20Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
33Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.
35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
4Og de sa: Du har ikke bedratt oss, ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen manns hånd.
15Send nå hveten, bygget, oljen og vinen, som min herre har talt om, til hans tjenere.
30Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
31Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
29Jakob sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
30For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?"
38Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine hunner og dine geiter har ikke mistet sine unger, og værere fra din flokk har jeg ikke spist.
19Vi har både halm og fôr til våre esler, brød og vin har vi også for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.»
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
34David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
1Da ble det sagt til David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
6Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»
7Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
7Han sa: "Se, det er ennå høylys dag, det er ikke tid for å samle husdyrene. Vann sauene og dra av sted for å fø dem."
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.
23Vær flittig til å kjenne tilstanden til dine flokker, og gi akt på dine buskaper.
35Har du ikke med deg der Sadok og Evjatar, prestene? Alt hva du får høre fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Evjatar, prestene.
17David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
7«Sier han: ‘Det er godt,’ vil din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, vit da at ondskap er bestemt av ham.»
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
5Og jeg har okser og esler, flokker, tjenere og tjenestepiker; og jeg sender dette for å kunngjøre det for min herre, så jeg kan finne nåde for dine øyne.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.