Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»
Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."
Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'
Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
So Achish called David and said to him, "As surely as the LORD lives, you have been upright, and your conduct with me in the camp has been good in my eyes. I have found no fault in you from the day you came to me until today. But the rulers don’t approve of you.
Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
Da kaldte Achis ad David og sagde til ham: (Saa vist som) Herren lever, du er oprigtig, og din Udgang og din Indgang med mig i Leiren er god for mine Øine, thi jeg har intet Ondt fundet hos dig fra den Dag, du kom til mig, indtil denne Dag; men du er ikke god for Fyrsternes Øine.
Then Achish called David, and said unto him, Surely, as the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.
Then Achish called David and said to him, Surely, as the LORD lives, you have been upright, and your going out and coming in with me in the army is good in my sight, for I have found no evil in you since the day of your coming to me until this day; nevertheless the lords do not favor you.
Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
Then Achish{H397} called{H7121} David,{H1732} and said{H559} unto him, As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} thou hast been upright,{H3477} and thy going out{H3318} and thy coming in{H935} with me in the host{H4264} is good{H2896} in my sight;{H5869} for I have not found{H4672} evil{H7451} in thee since the day{H3117} of thy coming{H935} unto me unto this day:{H3117} nevertheless the lords{H5633} favor{H2896} thee not.{H5869}
Then Achish{H397} called{H7121}{(H8799)} David{H1732}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Surely, as the LORD{H3068} liveth{H2416}, thou hast been upright{H3477}, and thy going out{H3318}{(H8800)} and thy coming in{H935}{(H8800)} with me in the host{H4264} is good{H2896} in my sight{H5869}: for I have not found{H4672}{(H8804)} evil{H7451} in thee since the day{H3117} of thy coming{H935}{(H8800)} unto me unto this day{H3117}: nevertheless the lords{H5633} favour{H2896} thee not{H5869}.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As truly as the LORDE lyueth, I take the for an honest man, and thy out goynge and ingoynge with me in ye hoost pleaseth me well, and no euell haue I marked in the, sence ye tyme that thou camest to me vnto this daye. But thou pleasest not the prynces.
Then Achish called Dauid, and said vnto him, As the Lorde liueth, thou hast bene vpright and good in my sight, when thou wentest out and in with mee in the hoste, neither haue I founde euill with thee, since thou camest to me vnto this day, but the princes doe not fauour thee.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As the Lorde lyueth, thou hast ben honest, and good in my sight, when thou wentest out and in with me in the hoast, neither haue I founde euyll with thee sence thou camest to me, vnto this day: Neuerthelesse, the princes fauour thee not.
¶ Then Achish called David, and said unto him, Surely, [as] the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host [is] good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Then Achish called David, and said to him, As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day: nevertheless the lords don't favor you.
And Achish calleth unto David, and saith unto him, `Jehovah liveth, surely thou `art' upright, and good in mine eyes is thy going out, and thy coming in, with me in the camp, for I have not found in thee evil from the day of thy coming in unto me till this day; and in the eyes of the princes thou art not good;
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish sent for David and said to him, By the living Lord, you are upright, and everything you have done with me in the army has been pleasing to me: I have seen no evil in you from the day when you came to me till now: but still, the lords are not pleased with you.
Then Achish called David, and said to him, "As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the army is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day. Nevertheless, the lords don't favor you.
So Achish summoned David and said to him,“As surely as the LORD lives, you are an honest man, and I am glad to have you serving with me in the army. I have found no fault with you from the day that you first came to me until the present time. But in the opinion of the leaders, you are not reliable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
8 David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
9 Akis svarte David: «Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel; men filisternes fyrster har sagt: Han skal ikke gå i kamp med oss.»
10 Stå derfor opp tidlig i morgen sammen med din herres tjenere som har kommet med deg, og når dere har reist dere tidlig og det blir lyst for dere, dra av sted.»
2 Fyrstene i filisternes hær marsjerte frem i hundre- og tusentall, mens David og hans menn fulgte med Akis i baktroppen.
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis svarte: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden den dagen han kom til meg frem til i dag.»
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
5 Er ikke dette David, om hvem de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
1 Det skjedde i de dagene at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og dine menn skal dra ut med meg i strid.
2 David svarte Akisj: Da skal du få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter for mitt hode for alltid.
10 Akisj spurte: "Hvor har dere angrepet i dag?" David svarte: "Sør i Juda, sør hos jehrahmeelittene, og sør hos kenittene."
11 David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
12 Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort sitt folk Israel om til å hate ham fullstendig, derfor skal han bli min tjener for alltid."
4 Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
5 David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"
6 Så gav Akisj ham Siklag den dagen. Derfor tilhører Siklag kongene i Juda til denne dag.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18 Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
30 Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
22 Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
16 Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
14 David oppførte seg klokt i alle sine veier, og Herren var med ham.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
11 Og Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dansene, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12 Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
27 Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
15 Og David sa til Abner: «Er ikke du en tapper mann? Hvem i Israel er som du? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom noen av folket inn for å drepe kongen, din herre.»
23 Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
5 For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne, og han snudde seg ikke bort fra noe av det han ble befalt, alle sine levedager, unntatt i forbindelse med Urias, hetitten.
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
28 Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.