1 Samuelsbok 19:7

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 16:21 : 21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
  • 1 Sam 18:2 : 2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
  • 1 Sam 18:13 : 13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
  • 1 Sam 18:10 : 10 Den neste dagen kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte harpe, som han gjorde hver dag, mens Saul hadde et spyd i hånden.
  • 1 Mos 31:2 : 2 Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
  • 2 Mos 4:10 : 10 Da sa Moses til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller siden Du talte til din tjener; for jeg er treig til å tale og treig til å uttale ord.
  • 1 Krøn 11:2 : 2 Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
  • Jes 30:33 : 33 For Tofet er forberedt fra gammel tid; ja, for kongen er det gjort klart; han har gjort det dypt og bredt: bålet derav er ild og mye ved; Herrens pust, som en strøm av svovel, har satt det i brann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

    5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.

  • 77%

    16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

    18De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

  • 31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.

  • 77%

    1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

    4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

    5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 75%

    10David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»

    11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

  • 57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 75%

    41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 25Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 74%

    32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 7David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.

  • 27Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»

  • 8Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."

  • 74%

    21David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

  • 17Jonathan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som han elsket sin egen sjel.

  • 35Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»

  • 22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?

  • 24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."

  • 25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 19Saul fikk høre: Se, David er i Naiot i Rama.

  • 9Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.

  • 3David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

  • 29Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.

  • 40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."