1 Samuel 14:40
Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."
Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, mens jeg og min sønn Jonatan skal være på den andre.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes godt for deg.»
Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.
Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.
Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
Then Saul said to all Israel, 'You stand on one side, and I and Jonathan my son will stand on the other.' And the people said to Saul, 'Do whatever seems right to you.'
Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
Og han sagde til al Israel: I skulle være paa een Side, men jeg og Jonathan, min Søn, vi ville være paa een Side; og Folket sagde til Saul: Gjør det, som godt er for dine Øine.
Then said he unto all Israel, Be ye on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. And the people said unto Saul, Do what seemeth good unto thee.
Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'
He said to all Israel, "You be on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side." The people said to Saul, "Do what seems good to you."
Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.
Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»
Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
Then said{H559} he unto all Israel,{H3478} Be ye on one{H259} side,{H5676} and I and Jonathan{H3129} my son{H1121} will be on the other{H259} side.{H5676} And the people{H5971} said{H559} unto Saul,{H7586} Do{H6213} what seemeth{H5869} good{H2896} unto thee.
Then said{H559}{(H8799)} he unto all Israel{H3478}, Be ye on one{H259} side{H5676}, and I and Jonathan{H3129} my son{H1121} will be on the other{H259} side{H5676}. And the people{H5971} said{H559}{(H8799)} unto Saul{H7586}, Do{H6213}{(H8798)} what seemeth{H5869} good{H2896} unto thee.
And he sayde vnto all Israel: Be ye on the one syde, I & my sonne Ionathas wyl be on this syde. The people sayde vnto Saul: Do as it pleaseth the.
Then he saide vnto all Israel, Be ye on one side, and I and Ionathan my sonne will be on the other side; the people saide vnto Saul, Doe what thou thinkest best.
Then he sayde vnto al Israel: Be ye on one syde, and I and Ionathan my sonne will be on the other syde. And the people saide vnto Saul: What thou thinkest best, that do.
Then said he unto all Israel, Be ye on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. And the people said unto Saul, Do what seemeth good unto thee.
Then said he to all Israel, Be you on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. The people said to Saul, Do what seems good to you.
And he saith unto all Israel, `Ye -- ye are on one side, and I and Jonathan my son are on another side;' and the people say unto Saul, `That which is good in thine eyes do.'
Then said he unto all Israel, Be ye on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. And the people said unto Saul, Do what seemeth good unto thee.
Then said he unto all Israel, Be ye on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side. And the people said unto Saul, Do what seemeth good unto thee.
Then he said to all Israel, You be on one side, and I with Jonathan my son will be on the other side. And the people said to Saul, Do whatever seems good to you.
Then he said to all Israel, "You be on one side, and I and Jonathan my son will be on the other side." The people said to Saul, "Do what seems good to you."
Then he said to all Israel,“You will be on one side, and I and my son Jonathan will be on the other side.” The army replied to Saul,“Do whatever you think is best.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
42 Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."
44 Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
37 Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
2 Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
7 Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."
8 Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
20 Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
21 Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
4 Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
2 valgte Saul seg tre tusen menn fra Israel; to tusen var med ham i Mikmasj og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
30 Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
22 Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.
7 Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
16 Og Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var hos dem, bodde i Gibea i Benjamin, men filisterne hadde slått leir i Mikmasj.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.
12 Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
4 Og hele Israel hørte at det ble sagt: Saul har slått ned en garnison av filisterne, og nå er Israel blitt avskyelig for filisterne. Folket ble da samlet etter Saul i Gilgal.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa: "Det er Herren; la ham gjøre hva som synes ham godt."
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»