1 Samuelsbok 14:6
Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost. Kanskje HERREN vil gjøre noe for oss, for det er ingen hindring for HERREN å frelse, enten det er ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
Jonathan said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of these uncircumcised men. Perhaps the Lord will act on our behalf, for nothing can hinder the Lord from saving, whether by many or by few.'
Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Og Jonathan sagde til den unge Karl, som bar hans Vaaben: Kom, saa ville vi gaae over til disses Besætning, som have Forhud, maaskee Herren udretter (Noget) for os; thi hos Herren er ingen Forhindring at frelse ved Mange eller ved Faa.
And Jonathan said to the young man that bare his armour, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that the LORD will work for us: for there is no restraint to the LORD to save by many or by few.
Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'
Jonathan said to the young man who carried his armor, "Come, let us go over to the garrison of these uncircumcised; it may be that the LORD will work for us, for there is no restraint to the LORD to save by many or by few."
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.
And Ionathas sayde vnto his wapen bearer: Come, let vs go ouer to ye watch of these vncircumcised, peraduenture the LORDE shall worke with vs, For it is no harde matter for the LORDE to helpe by many or by fewe.
And Ionathan saide to the yong man that bare his armour, Come, and let vs goe ouer vnto the garison of these vncircumcised: it may be that the Lord will worke with vs: for it is not hard to the Lord to saue with many, or with fewe.
And Ionathan sayd to the young man that bare his harnesse: Come, and let vs go ouer vnto the garison of these vncircumcised, it may be that the Lorde will worke with vs: for it is no hardnesse with the Lord to saue either in manie or in fewe.
And Jonathan said to the young man that bare his armour, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that the LORD will work for us: for [there is] no restraint to the LORD to save by many or by few.
Jonathan said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the garrison of these uncircumcised: it may be that Yahweh will work for us; for there is no restraint to Yahweh to save by many or by few.
And Jonathan saith unto the young man bearing his weapons, `Come, and we pass over unto the station of these uncircumcised; it may be Jehovah doth work for us, for there is no restraint to Jehovah to save by many or by few.'
And Jonathan said to the young man that bare his armor, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that Jehovah will work for us; for there is no restraint to Jehovah to save by many or by few.
And Jonathan said to the young man that bare his armor, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that Jehovah will work for us; for there is no restraint to Jehovah to save by many or by few.
And Jonathan said to his young servant who had his arms, Come, let us go over to the armies of these men who have no circumcision: it may be that the Lord will give us help, for there is no limit to his power; the Lord is able to give salvation by a great army or by a small band.
Jonathan said to the young man who bore his armor, "Come, and let us go over to the garrison of these uncircumcised. It may be that Yahweh will work for us; for there is no restraint on Yahweh to save by many or by few."
Jonathan said to his armor bearer,“Come on, let’s go over to the garrison of these uncircumcised men. Perhaps the LORD will intervene for us. Nothing can prevent the LORD from delivering, whether by many or by a few.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."
8Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."
11Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."
12Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.
14Og det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, var om lag tjue menn på et område på omtrent en halv mål med mark som et åk av okser kunne pløye.
15Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
3Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
41Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
44Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
5Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea.
11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
2valgte Saul seg tre tusen menn fra Israel; to tusen var med ham i Mikmasj og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
3Og Jonatan slo ned en garnison av filisterne som var i Geba, og filisterne hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: La hebreerne høre det.
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.
39Men gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste saken.
40Jonathan ga sitt utstyr til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå, bær dem inn til byen.»
13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
13Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
35Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
30Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
12Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
27Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
6Den unge mannen som hadde fortalt dette, sa: Tilfeldigvis befant jeg meg på Gilboa-fjellet, og der lå Saul støttet på sitt spyd, og vognene og rytterne holdt på å innhente ham.
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå da med din tjener Pura ned til leiren.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
12Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
37Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
4Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
4Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.