En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden. Men han sa det ikke til sin far.

Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.

Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, HERRENS prest i Sjilo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan hadde gått.

Mellom passene der Jonatan søkte å komme over til filistrenes forpost, var det en spiss klippe på den ene siden og en spiss klippe på den andre. Den ene het Boses og den andre Sene.

Den ene klippen reiste seg mot nord, overfor Mikmasj, og den andre mot sør, overfor Geba.

Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost. Kanskje HERREN vil gjøre noe for oss, for det er ingen hindring for HERREN å frelse, enten det er ved mange eller ved få.

Hans våpenbærer sa til ham: Gjør alt det som er i ditt hjerte. Gå! Se, jeg er med deg av hele mitt hjerte.

Jonatan sa: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.

Hvis de sier til oss: Stå stille til vi kommer til dere! -- da skal vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.

Men hvis de sier: Kom opp til oss! -- da skal vi gå opp, for HERREN har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.

De viste seg begge for filistrenes forpost, og filistrene sa: Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.

Mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonatan til sin våpenbærer: Klatre opp etter meg, for HERREN har gitt dem i Israels hånd.

Jonatan klatret opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter. De falt for Jonatan, og hans våpenbærer slo dem i hjel etter ham.

I det første angrepet som Jonatan og hans våpenbærer utførte, felte de omkring tjue mann over en strekning på en halv åkers pløyemark.

Skrekk falt over leiren, på marken og blant alt folket. Forposten og hærtroppene skalv også, og jorden ristet. Det var en skrekk fra Gud.

Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så ut, og se, mengden løste seg opp og spredte seg hit og dit.

Saul sa til folket som var med ham: Mønstr nå og se hvem som har forlatt oss. Da de mønstret, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.

Saul sa til Ahia: Bring hit Guds ark. For Guds ark var på den tiden hos Israels barn.

Mens Saul talte med presten, økte larmen i filistrenes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake.

Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom til slaget. Og se, den enes sverd var vendt mot den andre, og forvirringen var svært stor.

De hebreerne som tidligere hadde vært med filistrene og hadde dratt opp med dem til leiren fra områdene rundt omkring, også de gikk over til israelittene som var med Saul og Jonatan.

Likeledes, alle Israels menn som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, da de hørte at filistrene flyktet, forfulgte også de dem inn i kampen.

Slik frelste HERREN Israel den dagen, og kampen spredte seg forbi Bet-Aven.

Israels menn ble hardt presset den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, så jeg kan hevne meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.

Hele folket i landet kom til en skog, og det var honning på marken.

Da folket kom inn i skogen, se, da fløt honningen. Men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet eden.

Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde lagt folket under ed. Så han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.

Da tok en av folket til orde og sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den mann som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.

Da sa Jonatan: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor klare mine øyne er blitt fordi jeg smakte litt av denne honningen.

Hvor mye mer om folket hadde spist fritt i dag av byttet fra sine fiender som de fant! Ville ikke da nederlaget blant filistrene vært mye større?

De slo filistrene den dagen fra Mikmasj til Ajjalon, og folket var svært utmattet.

Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver og slaktet dem på bakken, og folket spiste dem med blodet.

Da ble det fortalt Saul: Se, folket synder mot HERREN ved å spise med blodet. Han sa: Dere har handlet troløst. Rull en stor stein hit til meg i dag.

Saul sa: Spre dere blant folket og si til dem: Bring hit til meg, hver mann sin okse og hvert sitt lam, og slakt dem her og spis. Synd ikke mot HERREN ved å spise med blodet. Så brakte hele folket, hver mann, sin okse med seg den natten og slaktet dem der.

Saul bygde et alter for HERREN. Det var det første alteret han bygde for HERREN.

Saul sa: La oss dra ned etter filistrene om natten og plyndre dem til det lysner av morgen, og la oss ikke la en eneste mann bli igjen. De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Da sa presten: La oss tre frem for Gud her.

Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

Saul sa: Kom hit, alle folkets ledere. Finn ut og se hva denne synden er i dag.

For så sant HERREN lever, han som frelser Israel: Om den er hos min sønn Jonatan, skal han visselig dø. Men ingen av folket svarte ham.

Han sa til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan skal stå på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.

Saul sa til HERREN, Israels Gud: Gi sannheten til kjenne! Saul og Jonatan ble utpekt, men folket gikk fri.

Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble utpekt.

Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte ham og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.

Saul svarte: Gud gjøre det ene og det andre: Du skal visselig dø, Jonatan.

Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren i Israel? Det skal aldri skje! Så sant HERREN lever, ikke et hår fra hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag. Slik frigjorde folket Jonatan, og han døde ikke.

Da trakk Saul seg tilbake fra å forfølge filistrene, og filistrene dro til sitt sted.

Saul tok makten over kongedømmet i Israel og kjempet mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab, mot Ammons barn, mot Edom, mot kongene i Soba og mot filistrene. Overalt hvor han vendte seg, seiret han.

Han samlet en hær og slo amalekittene og frigjorde Israel fra dem som plyndret dem.

Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Navnene på hans to døtre var: den førstefødtes navn var Merab, og den yngstes navn var Mikal.

Sauls hustrus navn var Ahinoam, datter av Ahimaas. Navnet på hans hærfører var Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.

Kisj var far til Saul, og Ner, far til Abner, var sønn av Abiel.

Det var hard krig mot filistrene alle Sauls dager. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham til seg.