1 Samuel 14:44

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 1:17 : 17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet: Herren gjøre så mot meg, og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
  • 2 Sam 3:9 : 9 Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
  • 2 Sam 12:5 : 5 Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
  • 2 Sam 12:31 : 31 Han førte folket som var der ut og plasserte dem under sager, jernharver, jernøkser og lot dem gå gjennom teglovnene. Dette gjorde han med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.
  • 2 Sam 19:13 : 13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
  • Ordsp 25:16 : 16 Har du funnet honning? Spis det som er nok for deg, så du ikke blir overmett og kaster det opp.
  • 1 Mos 38:24 : 24 Omkring tre måneder senere fikk Juda beskjed: "Tamar, din svigerdatter, har drevet hor, og se, hun er blitt med barn av hor." Juda sa: "Før henne ut og la henne brenne."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.

    39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.

    40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

    41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.

    42 Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.

    43 Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."

  • 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.

  • 81%

    1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

    5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 80%

    30 Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»

    31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»

    32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 79%

    13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

    14 «Vis meg Herrens godhet mens jeg ennå lever, så jeg ikke dør.»

  • 78%

    2 Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»

    3 David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

    4 Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»

  • 16 Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»

  • 76%

    4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

    5 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?

  • 17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

  • 25 Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!

  • 75%

    8 «Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»

    9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

    10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 74%

    16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.

    17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

  • 73%

    1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

  • 28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

  • 13 Saul døde på grunn av sin overtredelse mot Herren, fordi han ikke holdt Herrens ord, og fordi han hadde rådført seg med en person som har en spådomsånd for å søke råd.

  • 13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 16 Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»

  • 21 Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 4 Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner kraftig. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.