1 Samuel 23:17
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.
Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
He said to him, 'Do not fear, for the hand of Saul my father will not find you; you will be king over Israel, and I will be second to you. Even Saul my father knows this.'
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
Og han sagde til ham: Frygt ikke, thi min Faders Sauls Haand skal ikke finde dig, men du, du skal blive Konge over Israel, og jeg, jeg vil være den Anden hos dig; og Saul, min Fader, veed ogsaa, (at det skal) saaledes (skee).
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
And he said to him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
And he said{H559} unto him, Fear{H3372} not; for the hand{H3027} of Saul{H7586} my father{H1} shall not find{H4672} thee; and thou shalt be king{H4427} over Israel,{H3478} and I shall be next{H4932} unto thee; and that also Saul{H7586} my father{H1} knoweth.{H3045}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Fear{H3372}{(H8799)} not: for the hand{H3027} of Saul{H7586} my father{H1} shall not find{H4672}{(H8799)} thee; and thou shalt be king{H4427}{(H8799)} over Israel{H3478}, and I shall be next{H4932} unto thee; and that also Saul{H7586} my father{H1} knoweth{H3045}{(H8802)}.
and sayde vnto him: Feare not, my father Sauls hande shal not finde ye: and thou shalt be kynge ouer Israel, so will I be the nexte vnto the. And yt my father knoweth right well.
And said vnto him, Feare not: for the hand of Saul my father shall not finde thee, and thou shalt be King ouer Israel, & I shalbe next vnto thee: and also Saul my father knoweth it.
And sayd vnto him: Feare not, for the hand of Saul my father shall not finde thee, & thou shalt be king ouer Israel, and I shall be next vnto thee: and that doeth Saul my father knowe.
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
He said to him, Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
and saith unto him, `Fear not, for the hand of Saul my father doth not find thee, and thou dost reign over Israel, and I am to thee for second, and also so knoweth Saul my father.'
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And said to him, Have no fear, for Saul my father will not get you into his power; and you will be king of Israel, and I will be by your side, and my father Saul is certain of this.
He said to him, "Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows."
He said to him,“Don’t be afraid! For the hand of my father Saul cannot find you. You will rule over Israel, and I will be your second in command. Even my father Saul realizes this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
8 «Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
18 De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.
20 Og nå vet jeg sannelig at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast under din hånd.
21 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
2 Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»
3 David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»
4 Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
7 David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
31 «Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli etablert, heller ikke ditt kongerike. Send nå og hent ham til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.
44 Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
12 Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
37 Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33 Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
7 Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»
19 Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være med meg, og Herren vil også overgi Israels hær i filisternes hender.
40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
30 Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
22 Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
5 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?