1 Samuelsbok 18:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonathan; du var meget kjær for meg. Din kjærlighet var vidunderlig for meg, mer enn kvinners kjærlighet.
  • 1 Mos 44:30 : 30 Nå derfor, når jeg kommer til din tjener min far, og gutten ikke er med oss; da hans liv er knyttet opp i guttens liv;
  • 1 Sam 20:17 : 17 Jonathan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som han elsket sin egen sjel.
  • 1 Sam 19:2 : 2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
  • 5 Mos 13:6 : 6 Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn, eller din datter, eller din hustru som du elsker, eller din venn som er som din egen sjel, lokker deg i hemmelighet og sier: 'La oss gå og tjene andre guder,' som du ikke kjenner, verken du eller dine fedre,
  • Dom 20:11 : 11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.
  • 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far. 2 Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn. 3 Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde. 4 Mellom passene som Jonatan søkte for å komme over til filisternes garnison, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden; den ene het Bozes, og den andre het Sene. 5 Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea. 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få." 7 Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker." 8 Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem." 9 Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss." 11 Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg." 12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd." 13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham. 14 Og det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, var om lag tjue menn på et område på omtrent en halv mål med mark som et åk av okser kunne pløye.
  • 1 Sam 14:45 : 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.
  • 1 Krøn 12:17 : 17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
  • Sal 86:11 : 11 Lær meg din vei, HERRE, så jeg kan vandre i din sannhet. Forén mitt hjerte til å frykte ditt navn.
  • Ordsp 18:24 : 24 En mann med mange venner må vise seg vennlig; det er en venn som er nærere enn en bror.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 18:2-4
    3 vers
    89%

    2Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

    4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 1 Sam 20:16-17
    2 vers
    83%

    16Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»

    17Jonathan fikk David til å sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som han elsket sin egen sjel.

  • 1 Sam 23:16-18
    3 vers
    79%

    16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

    18De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

  • 1 Sam 20:41-42
    2 vers
    79%

    41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 2 Sam 1:17
    79%

    17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 1 Sam 19:1-7
    7 vers
    77%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

    5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 2 Sam 1:25-26
    2 vers
    77%

    25Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!

    26Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonathan; du var meget kjær for meg. Din kjærlighet var vidunderlig for meg, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 1 Sam 20:3-4
    2 vers
    76%

    3David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

    4Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»

  • 1 Sam 20:11-13
    3 vers
    76%

    11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

  • 1 Sam 13:22
    75%

    22Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 1 Sam 24:16
    75%

    16Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

  • 1 Sam 20:35
    75%

    35Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 1 Sam 14:1
    74%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 1 Sam 20:32-33
    2 vers
    74%

    32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 1 Sam 16:21
    74%

    21David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.

  • 1 Sam 20:28
    74%

    28Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

  • 2 Sam 1:22-23
    2 vers
    74%

    22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

    23Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.

  • 2 Sam 1:4
    74%

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

  • 1 Sam 14:42-45
    4 vers
    73%

    42Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."

    44Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

    45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.

  • 1 Sam 31:2
    73%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1 Sam 14:21
    73%

    21Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 2 Sam 1:12
    73%

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 1 Sam 14:17
    72%

    17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 1 Sam 14:40
    72%

    40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

  • 1 Sam 18:28
    72%

    28Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 2 Sam 9:1
    72%

    1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?

  • 1 Sam 14:13
    72%

    13Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

  • 1 Sam 18:16
    72%

    16Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 1 Krøn 10:2
    72%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner kraftig. De drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.