1 Samuelsbok 24:16

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:17 : 17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
  • Job 6:25 : 25 Hvor sterke er rette ord! Men hva beviser deres argument?
  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar avverger vrede, men sårende ord vekker harme.
  • Ordsp 25:11 : 11 Et ord som er talt på rett vis er som gull-epler i sølvfat.
  • 1 Mos 33:4 : 4 Men Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham, og de gråt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»

    18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»

  • 80%

    7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.

    8Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.

    9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

    10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.

    11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.

  • 17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

  • 31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.

  • 25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 78%

    16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 15Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.

  • 78%

    21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»

    22Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»

  • 24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."

  • 76%

    21Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.

    22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.

  • 36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

  • 21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medfølelse med meg.

  • 76%

    3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.

    4Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.

    5Men etterpå kjente David hjertet ble urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

  • 1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 58Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

  • 1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:

  • 74%

    21David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.

    22Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.

    23Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.

  • 17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.

  • 8Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»

  • 1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.

  • 4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.

  • 10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 4Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

  • 1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

  • 22Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"

  • 32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

  • 19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.

  • 73%

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

    13David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres røst.

  • 18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"

  • 1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."

  • 4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 29David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?