2 Samuelsbok 13:36

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

  • o3-mini KJV Norsk

    Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    As he finished speaking, the king’s sons arrived, weeping loudly. The king and all his servants also wept bitterly.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der han havde endt at tale, see, da kom Kongens Sønner, og de opløftede deres Røst og græd, og Kongen ogsaa og alle hans Tjenere græd med en saare stor Graad.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • KJV 1769 norsk

    Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept bitterly.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan he had ended his talkynge, the kynges children came, and lifte vp their voyce, and wepte. The kynge and all his seruauntes wepte also very sore.

  • Geneva Bible (1560)

    And assoone as hee had left speaking, behold, the Kings sonnes came, & lift vp their voyces, and wept: and the King also and all his seruants wept exceedingly sore.

  • Bishops' Bible (1568)

    And assoone as he had left speaking, beholde the kinges sonnes came, & lyft vp their voyces, and wept: The king also & all his seruauntes wept exceedingly sore.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, as soon as he had made an end of speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at his finishing to speak, that lo, the sons of the king have come, and they lift up their voice, and weep, and also the king and all his servants have wept -- a very great weeping.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore. [

  • Bible in Basic English (1941)

    And while he was talking, the king's sons came, with weeping and loud cries: and the king and all his servants were weeping bitterly.

  • World English Bible (2000)

    It happened, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept. The king also and all his servants wept bitterly.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Just as he finished speaking, the king’s sons arrived, wailing and weeping. The king and all his servants wept loudly as well.

Henviste vers

  • 2 Sam 12:21 : 21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."
  • 2 Sam 13:15 : 15 Da hatet Amnon henne sterkt, med en større avsky enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23To år senere hadde Absalom saueklippere i Baal-Hazor, som ligger nær Efra'im, og Absalom inviterte alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.

    25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.

    26Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.

    30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.

    31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

    32Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, svarte og sa: Må ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for kun Amnon er død, for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han vanæret hans søster Tamar.

    33La nå ikke min herre kongen ta dette til hjertet, og tenke at alle kongens sønner er døde; for kun Amnon er død.

    34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.

    35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.

  • 84%

    1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.

    3Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.

    4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,

  • 83%

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.

    38Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.

    39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.

  • 76%

    31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.

    32De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav. Og hele folket gråt også.

    33Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?

    34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • 16Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

  • 76%

    11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 4Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

  • 30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.

  • 10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 23Og hele landet gråt med høy stemme, og hele folket dro over. Også kongen selv passerte elven Kidron, og hele folket passerte over på veien mot ødemarken.

  • 13Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.

  • 18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."

  • 29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.

  • 4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.

  • 1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

  • 32Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!

  • 41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

  • 21Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.

  • 20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

  • 21Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • 9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'