1 Samuel 16:21
David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.
Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
When David came to Saul and stood before him, Saul loved him greatly, and David became his armor-bearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.
Saa kom David til Saul og stod for hans Ansigt; og han elskede ham saare, og han blev hans Vaabendrager.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Han ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
And David{H1732} came{H935} to Saul,{H7586} and stood{H5975} before{H6440} him: and he loved{H157} him greatly;{H3966} and he became his armorbearer.{H5375}
And David{H1732} came{H935}{(H8799)} to Saul{H7586}, and stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} him: and he loved{H157}{(H8799)} him greatly{H3966}; and he became his armourbearer{H5375}{(H8802)}{H3627}.
So Dauid came to Saul, & stode before him, & he loued him well, and he became his wapen bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him: and he loued him verie well, and he was his armour bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him, and he loued him very well, & he was made his harnesse bearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
And David cometh in unto Saul, and standeth before him, and he loveth him greatly; and he is a bearer of his weapons.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, waiting before him: and he became very dear to Saul, who made him his servant, giving him the care of his arms.
David came to Saul, and stood before him. He loved him greatly; and he became his armor bearer.
David came to Saul and stood before him. Saul liked him a great deal, and he became his armor bearer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
15 Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
16 Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
17 Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
3 Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.
4 Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
20 Mikal, Sauls datter, elsket David, og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.
21 Saul sa: "Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Derfor sa Saul til David: "Du skal i dag bli min svigersønn med den ene av de to."
22 Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
28 Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
30 Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
41 Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
19 Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.
20 Isai tok et esel, lastet det med brød, en skinnsekk med vin og en kje, og sendte det med sin sønn David til Saul.
7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
38 Så kledde Saul David i sin rustning, la en kobberhjelm på hans hode og kledde ham i et brynje.
39 David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.
12 Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
58 Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødlett, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: Reis deg, salve ham, for det er han.
13 Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Samuel reiste seg og dro til Rama.
34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
16 Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
22 David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
17 Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
5 Da våpendrageren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet sitt og døde sammen med ham.
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
9 Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
5 Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
20 David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
16 Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
5 Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
6 Og da de kom, så han Eliab og tenkte: Sannelig, Herrens salvede står her foran ham.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
7 David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.