1 Samuel 23:16

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knær sterke. 4 Si til dem med et fryktsomt hjerte: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, med gjengjeldelse fra Gud; Han kommer og frelser dere.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Neh 2:18 : 18 Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, du har undervist mange, og styrket de svake hender. 4 Dine ord har løftet den som faller, og du har styrket de vaklende knær.
  • Ordsp 27:17 : 17 Jern kvesser jern; slik kvesser en mann sin venns ansikt.
  • Fork 4:9-9 : 9 To er bedre enn én, fordi de har en god lønn for sitt arbeid. 10 For om de faller, vil den ene løfte opp sin partner: Men ve den som er alene når han faller; for han har ingen til å hjelpe ham opp. 11 Igjen, hvis to ligger sammen, så har de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene? 12 Og hvis én overmanner ham, vil to stå imot ham; og en tretvinnet tråd brytes ikke lett.
  • Job 16:5 : 5 Men jeg ville styrke dere med mine ord, og min munns bevegelser skulle lindre deres sorg.
  • Ordsp 27:9 : 9 Salve og røkelse gleder hjertet; slik gjør også vennens sødme ved hjertelig råd.
  • 5 Mos 3:28 : 28 Men be Josva, styrk og oppmuntre ham; for han skal gå over foran dette folk, og han skal gi dem landet som du vil se.
  • Esek 13:22 : 22 Fordi dere har gjort de rettferdiges hjerte bedrøvet med løgner, som jeg ikke har bedrøvet, og styrket de ondes hender, slik at de ikke vender seg bort fra sin onde vei for å la dem leve.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

    18 De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

    19 Men zifittene kom opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg ikke hos oss i skjulestedene i skogen ved Hakila-høyden, som er sør for Jesjimon?

  • 79%

    14 David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

    15 David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.

  • 75%

    6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7 Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 75%

    1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4 Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 74%

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

  • 74%

    1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2 Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan og David inngikk en pakt fordi han elsket ham som seg selv.

  • 22 Så det skjedde på krigens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; men det ble funnet med Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 73%

    41 Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 35 Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 21 Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 72%

    12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."

    13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

  • 7 Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»

  • 13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.

  • 1 Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

  • 28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 71%

    25 Saul og hans menn dro også for å søke ham. Det ble fortalt David; og han dro ned til klippen og ble i ødemarken ved Maon. Og da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.

    26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 16 Og Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var hos dem, bodde i Gibea i Benjamin, men filisterne hadde slått leir i Mikmasj.

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."

  • 40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • 44 Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

  • 6 Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)

  • 22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.

  • 21 David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.

  • 32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

  • 11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.

  • 32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

  • 3 David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

  • 3 Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

  • 7 Da ble det fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.