1 Samuelsbok 23:14
David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
David holdt til i ødemarken i festninger og ble på fjellet i Sifs ødemark. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hand.
David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
Og David bodde i ørkenen i festninger, og han ble på en fjelltopp i ørkenen i Zif. Og Saul søkte ham daglig, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David bodde i fjellfestningene i ørkenen, på fjellet i Zif-ørkenen. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.
David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.
David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.
David stayed in the wilderness strongholds and in the hill country of the Wilderness of Ziph. Saul searched for him every day, but God did not hand David over to him.
David bodde i ørkenen i fjellborgene og holdt til på fjellet i ørkenen Zif. Saul søkte ham hele tiden, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
Og David blev i Ørken i Befæstningerne, omsider blev han paa Bjerget i den Ørk Siph; og Saul søgte efter ham alle (sine) Dage, men Gud gav ham ikke i hans Haand
And David abode in the wilderness in strong holds, and remained in a mountain in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
David oppholdt seg i ødemarken i sterke tilfluktssteder, og ble værende i et fjell i Zips ødemark. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
And David abode in the wilderness in strongholds, and remained in a mountain in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
David oppholdt seg i ørkenens festninger, og bodde i høylandet i Zif-ørkenen. Saul søkte ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David oppholdt seg i ørkenen i festninger og holdt til i fjellene i Zifs ødemark. Saul søkte ham alle dager, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
David holdt til i ørkenen i fjellborgene og forble i fjellene i ødemarken i Sif. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
David holdt seg i ørkenen, på trygge steder, og ventet i fjellene i ørkenen ved Zif. Og Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i Sauls hender.
And David abode in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill-country in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
And David abode in the wilderness in strong holds, and remained in a mountain in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
As for Dauid, he remayned in the wildernes in the castell, and abode vpon the mount in the wildernes of Siph. But Saul soughte him as longe as he lyued. Neuertheles God gaue him not in to his handes.
And Dauid abode in the wildernesse in holdes, & remayned in a mountaine in the wildernes of Ziph; Saul sought him euery day, but God deliuered him not into his hand.
Dauid abode in the wildernesse in strong holdes, and remained in a mountayne in the wildernesse of Ziph: And Saul sought him euery day, but God deliuered him not into his hande.
¶ And David abode in the wilderness in strong holds, and remained in a mountain in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
David abode in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill-country in the wilderness of Ziph. Saul sought him every day, but God didn't deliver him into his hand.
And David abideth in the wilderness, in fortresses, and abideth in the hill-country, in the wilderness of Ziph; and Saul seeketh him all the days, and God hath not given him into his hand.
And David abode in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill-country in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
And David abode in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill-country in the wilderness of Ziph. And Saul sought him every day, but God delivered him not into his hand.
And David kept in the waste land, in safe places, waiting in the hill-country in the waste land of Ziph. And Saul was searching for him every day, but God did not give him up into his hands.
David stayed in the wilderness in the strongholds, and remained in the hill country in the wilderness of Ziph. Saul sought him every day, but God didn't deliver him into his hand.
David stayed in the strongholds that were in the desert and in the hill country of the wilderness of Ziph. Saul looked for him all the time, but God did not deliver David into his hand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
19Men zifittene kom opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg ikke hos oss i skjulestedene i skogen ved Hakila-høyden, som er sør for Jesjimon?
20Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David gjemt på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon?»
2Da reiste Saul seg og dro ned til Zif-ørkenen, med tre tusen utvalgte menn fra Israel, for å lete etter David i Zif-ørkenen.
3Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4David sendte ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig var kommet.
5Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
23Se derfor, og ta kunnskap om alle de skjulestedene hvor han holder seg skjult, og vend tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg gå med dere; og dersom han er i landet, vil jeg lete ham opp blant alle Judas tusener.
24Og de dro opp og gikk til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, i Arabah sør for Jesjimon.
25Saul og hans menn dro også for å søke ham. Det ble fortalt David; og han dro ned til klippen og ble i ødemarken ved Maon. Og da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
7Da ble det fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
8Og Saul kalte sammen hele folket til krig, for å dra ned til Ke'ila for å beleire David og hans menn.
1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn ved klippene der villgeiter holder til.
3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
22Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
7David holdt igjen sine menn med disse ord og tillot dem ikke å stå opp mot Saul. Saul sto da opp og forlot hulen og fortsatte sin vei.
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
5Men profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen. Dra til Juda land.» Da dro David avsted og kom til skogen i Haret.
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
1David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
18David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
1David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
13Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
23Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
4Da spurte David Herren en gang til. Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
5Så dro David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok buskapen deres og slo dem med stort mannefall. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.
11Saul kastet sitt spyd, for han sa: "Jeg vil spikre David fast til veggen." Men David unnslapp ham to ganger.
12Saul ble redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
14David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
1Dette er de som kom til David i Siklag mens han holdt seg skjult på grunn av Saul, sønnen til Kish. Blant dem var de modige mennene som hjalp i krigen.
1Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra å ha slått amalekittene, at han ble i Siklag i to dager.
34David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
7Men David inntok Sions borg, som er Davids by.