1 Samuelsbok 26:1
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David gjemt på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon?»
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David gjemt på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon?»
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon?
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på høyden Hakila, rett imot Jesjimon?»
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakkilahøyden, rett imot Jesjimon?
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Gjemmer ikke David seg på Kakilahøyen, overfor Jesjimmon?
Så kom folk fra Zif til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult på Hakhila, ved Jeshimon?»
Og ziphitene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon?
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Har ikke David gjemt seg på Hilka-høyden, rett overfor ørkenen?
Og mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: "Er ikke David i skjul på Hakila-fjellet, overfor Jesjimon?"
Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på Hakhilas høyde, som ligger foran Jesjimon?»
Og Zifittene kom til Saul i Gibeah og spurte: 'Skjuler ikke David seg i Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon?'
Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på Hakhilas høyde, som ligger foran Jesjimon?»
Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: Er ikke David skjult på Hakilas høyde ved øst for Jesjimon?
Then the Ziphites came to Saul at Gibeah and said, "Isn't David hiding on the hill of Hachilah, which overlooks the wilderness?"
Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: "Er ikke David skjult på Hakhila-høyden foran Jesjimon?"
Og de Siphiter kom til Saul i Gibea og sagde: Haver ikke David skjult sig paa Hachilæ Høi lige for Ørken.
And the Ziphites came unto Saul to Gibeah, saying, Doth not David hide himself in the hill of Hachilah, which is before Jeshimon?
Og folket fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: «Skjuler ikke David seg på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon?»
And the Ziphites came to Saul in Gibeah, saying, Does David not hide himself on the hill of Hachilah, which is before Jeshimon?
Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, som ligger mot ørkenen?
Og folkene fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: "Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, ved ørkenens kant?"
Og Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, rett foran ørkenen?
Og folkene fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: Er ikke David i hemmelighet hos oss ved høyden Hakila, foran ørkenen?
They of Siph came to Saul vnto Gibeath, & sayde: Is not Dauid hyd vpo the hill of Hachila, which lyeth ouer agaynst the wyldernesse?
Againe the Ziphims came vnto Saul to Gibeah, saying, Doeth not Dauid hide him selfe in the hill of Hachilah before Ieshimon?
The Ziphites came againe vnto Saul to Gibea, saying: Doth not Dauid hide him selfe in the hill of Hachilia, which is before Iesimon?
¶ And the Ziphites came unto Saul to Gibeah, saying, Doth not David hide himself in the hill of Hachilah, [which is] before Jeshimon?
The Ziphites came to Saul to Gibeah, saying, Doesn't David hide himself in the hill of Hachilah, which is before the desert?
And the Ziphites come in unto Saul, at Gibeah, saying, `Is not David hiding himself in the height of Hachilah, on the front of the desert?'
And the Ziphites came unto Saul to Gibeah, saying, Doth not David hide himself in the hill of Hachilah, which is before the desert?
And the Ziphites came unto Saul to Gibeah, saying, Doth not David hide himself in the hill of Hachilah, which is before the desert?
And the Ziphites came to Saul at Gibeah, and said, Is not David waiting secretly near us in the hill of Hachilah, before the waste land?
The Ziphites came to Saul to Gibeah, saying, "Doesn't David hide himself in the hill of Hachilah, which is before the desert?"
David Spares Saul’s Life Again The Ziphites came to Saul at Gibeah and said,“Isn’t David hiding on the hill of Hakilah near Jeshimon?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men zifittene kom opp til Saul i Gibea og sa: David skjuler seg ikke hos oss i skjulestedene i skogen ved Hakila-høyden, som er sør for Jesjimon?
20Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.
2Da reiste Saul seg og dro ned til Zif-ørkenen, med tre tusen utvalgte menn fra Israel, for å lete etter David i Zif-ørkenen.
3Saul slo leir på Hakilahøyden, som ligger mot Jesjimon, ved veien. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4David sendte ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig var kommet.
5Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
6Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»
7Så kom David og Abisjai til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leiren, og hans spyd var stukket i jorden ved hans hode, mens Abner og folket lå omkring ham.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da reiste David og hans menn, som var omkring seks hundre, seg og dro ut av Ke'ila, og de vandret hvor de enn kunne gå. Og det ble fortalt Saul at David hadde flyktet fra Ke'ila; så han lot være å dra ut.
14David holdt til i ørkenen på skjulesteder, og bodde på et berg i ørkenen ved Zif. Og Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
23Se derfor, og ta kunnskap om alle de skjulestedene hvor han holder seg skjult, og vend tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg gå med dere; og dersom han er i landet, vil jeg lete ham opp blant alle Judas tusener.
24Og de dro opp og gikk til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, i Arabah sør for Jesjimon.
25Saul og hans menn dro også for å søke ham. Det ble fortalt David; og han dro ned til klippen og ble i ødemarken ved Maon. Og da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
1Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn ved klippene der villgeiter holder til.
3Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
13Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
1Dette er de som kom til David i Siklag mens han holdt seg skjult på grunn av Saul, sønnen til Kish. Blant dem var de modige mennene som hjalp i krigen.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
2Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
16Og Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var hos dem, bodde i Gibea i Benjamin, men filisterne hadde slått leir i Mikmasj.
8og Gat, Maresa og Sif,
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, i klipper, i festningsverk og i groper.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
7Da ble det fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
8Og Saul kalte sammen hele folket til krig, for å dra ned til Ke'ila for å beleire David og hans menn.
1Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra å ha slått amalekittene, at han ble i Siklag i to dager.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
1Da ble det sagt til David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
24Zif, Telem og Be'alot.
22De spurte Herren igjen: «Har mannen kommet hit?» Herren svarte: «Se, han gjemmer seg blant bagasjen.»
18David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
5Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea.
17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»