1 Samuelsbok 11:5
Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
Og se, Saul kom gående bak buskapen fra marken. Saul sa: "Hva har hendt med folket siden de gråter?" De fortalte ham da hva mennene i Jabesj hadde sagt.
Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
Se, Saul kom etter flokken fra markene, og han spurte: «Hva plager folket som de gråter?» De fortalte ham derfor om mennene i Jabesh.
Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
Just then, Saul was coming in from the field, following the oxen. He asked, "What is wrong with the people? Why are they all crying?" They told him what the men of Jabesh had said.
Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
Og see, Saul kom bag Øxnene af Marken, og Saul sagde: Hvad (skader) Folket, at de græde? da fortalte de ham de Mænds Ord af Jabes.
And, behold, Saul came after the herd out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the tidings of the men of Jabesh.
Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt.
And behold, Saul came after the herd out of the field, and Saul said, "What troubles the people, that they weep?" And they told him the news of the men of Jabesh.
Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.
Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj.
Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
And beholde, Saul came after the oxen out of the felde, and sayde: What ayleth the people that they wepe? So they tolde him the earande of the men of Iabes.
And behold, Saul came following the cattell out of the fielde, and Saul saide, What aileth this people, that they weepe? And they tolde him the tidings of the men of Iabesh.
And beholde, Saul came folowing the cattell out of the fielde, and Saul sayde: what alyeth this people that thei wepe? And they tolde him the tydinges of the men of Iabes.
¶ And, behold, Saul came after the herd out of the field; and Saul said, What [aileth] the people that they weep? And they told him the tidings of the men of Jabesh.
Behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What ails the people that they weep? They told him the words of the men of Jabesh.
and lo, Saul hath come after the herd out of the field, and Saul saith, `What -- to the people, that they weep?' and they recount to him the words of the men of Jabesh.
And, behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the words of the men of Jabesh.
And, behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, What aileth the people that they weep? And they told him the words of the men of Jabesh.
Now Saul came from the field, driving the oxen before him; and he said, Why are the people weeping? And they gave him word of what the men of Jabesh had said.
Behold, Saul came following the oxen out of the field; and Saul said, "What ails the people that they weep?" They told him the words of the men of Jabesh.
Now Saul was walking behind the oxen as he came from the field. Saul asked,“What has happened to the people? Why are they weeping?” So they told him about the men of Jabesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
11Da innbyggerne i Jabesj Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper ned fra muren i Bet-Sjan. De kom til Jabesj og brente dem der.
13De tok deres knokler og begravde dem under et tre i Jabesj, og de fastet i syv dager.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de modige mennene seg, tok Sauls kropp og hans sønners kropper og brakte dem til Jabesj, hvor de begravde deres knokler under eika i Jabesj og fastet i syv dager.
6Da Saul hørte disse nyhetene, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede ble sterkt opptent.
7Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann.
9De sa til budbærerne som kom: "Slik skal dere si til mennene i Jabesh Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få hjelp." Så kom budbærerne og fortalte det til mennene i Jabesh, og de gledet seg.
10Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt."
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.
4Og mennene i Juda kom og salvet der David til konge over Juda hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesh-Gilead som hadde begravet Saul.
5Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
11Da sa Samuel: Hva har du gjort? Saul svarte: Når jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filisterne samlet seg i Mikmasj,
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som hadde fortalt dette, sa: Tilfeldigvis befant jeg meg på Gilboa-fjellet, og der lå Saul støttet på sitt spyd, og vognene og rytterne holdt på å innhente ham.
11Alle som kjente ham fra før, så at han profeterte blant profetene, og de sa til hverandre: «Hva er det som har skjedd med sønnen til Kish? Er Saul også blant profetene?"
15Og Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul mønstret folket som var igjen hos ham, omkring seks hundre mann.
1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
16Og Sauls vakter i Gibea av Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de gikk og slo hverandre.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
15Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
7Nogle av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham med frykt.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
5Saul kom til en by i Amalek og la bakhold i dalen.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»
12David gikk da og hentet Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filistrene hadde hengt dem opp den dagen filistrene drepte Saul i Gilboa.
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
26Saul gikk også hjem til Gibea, og med ham gikk en gruppe menn som Gud hadde berørt hjertet til.
22De spurte Herren igjen: «Har mannen kommet hit?» Herren svarte: «Se, han gjemmer seg blant bagasjen.»
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og sønnene hans døde på Gilboafjellet.
10Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
4Og hele Israel hørte at det ble sagt: Saul har slått ned en garnison av filisterne, og nå er Israel blitt avskyelig for filisterne. Folket ble da samlet etter Saul i Gilgal.
12Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
15Så gikk hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn i Gilgal. De ofret der fredsofre for Herren, og Saul og hele Israels folk gledet seg storlig.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og hans tre sønner liggende på Gilboa-fjellet.
1Samuel sa til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, Israel. Hør derfor på Herrens ord.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
18Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
16Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.