1 Samuelsbok 9:10
Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er et godt forslag. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Det er godt sagt. La oss dra.' Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Da sa Saul til sin tjener: "Vel sagt; kom, la oss gå." Så de gikk til byen der Guds mann var.
Saul sa til gutten: Din idé er god. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul sa til sin tjener: "Godt sagt! La oss gå." Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: 'Godt sagt; kom, la oss drikke oss frem til ham.' Så dro de til byen der Guds mann oppholdt seg.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul said to his servant, "Good idea. Let’s go." So they set out for the town where the man of God was.
Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sagde Saul til sin Dreng: Dit Ord er godt, kom, lad os gaae; og de gik til Staden, der, hvor den Guds Mand var.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Da sa Saul til tjeneren sin: Det er godt sagt; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Then Saul said to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Saul sa til sin tjener: Godt sagt; kom, la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Ditt forslag er godt. La oss gå.' Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: Du har talt godt; kom, la oss gå. Så de gikk til byen der Guds mannen var.
Saul sayde vnto his childe: Thou hast well spoken, come let vs go. And whan they wente vnto the cite where the man of God was,
Then saide Saul to his seruant, Well saide, come, let vs goe: so they went into the citie where the man of God was.
Then sayde Saul to his lad, wel sayd of thee: Come, let vs go. And so they wet vnto the citie where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God [was].
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went to the city where the man of God was.
And Saul saith to his young man, `Thy word `is' good; come, we go;' and they go unto the city where the man of God `is'.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then Saul said to his servant, You have said well; come, let us go. So they went to the town where the man of God was.
Then Saul said to his servant, "Well said. Come, let us go." So they went to the city where the man of God was.
So Saul said to his servant,“That’s a good idea! Come on. Let’s go.” So they went to the town where the man of God was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»
6Men tjeneren svarte: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han er høyt ansett. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje han kan vise oss veien vi bør ta.»
7Saul sa da til tjeneren: «Men se, hvis vi går dit, hva skal vi da ta med til mannen? For det brød vi hadde med, er slutt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi?»
8Tjeneren svarte igjen og sa: «Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mannen for at han skal fortelle oss veien.»
9(Tidligere i Israel sa folk dette når de gikk for å søke Gud: «Kom, la oss gå til seeren», for den som nå blir kalt profet, ble tidligere kalt seer.)
11Da de gikk opp bakken til byen, møtte de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
12De svarte og sa: «Ja, se, han er der foran dere. Skynd dere nå, for i dag har han kommet til byen, for folket skal ha et offer på det høye stedet i dag.»
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til det høye stedet for å spise. For folket vil ikke spise før han kommer, for han skal velsigne offeret; etter det vil de innbudne spise. Gå derfor opp nå, for dere vil finne ham om ikke lenge.»
14Da de gikk opp til byen, og da de kom inn, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til det høye stedet.
15Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
25Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på taket.
26De sto opp tidlig: Ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket, og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de to gikk ut sammen, han og Samuel.
27Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: «Se, det er mannen som jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.»
18Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
19Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, forvandlet Gud hans hjerte, og alle de tegnene skjedde den dagen.
10Da de kom dit til haugen, møtte en flokk profeter ham, og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte blant dem.
11Alle som kjente ham fra før, så at han profeterte blant profetene, og de sa til hverandre: «Hva er det som har skjedd med sønnen til Kish? Er Saul også blant profetene?"
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: «Hvor har dere vært?» Han svarte: «Vi lette etter eseløne, men da vi så at de ikke var der, gikk vi til Samuel."
15Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
23Han dro da til Naiot i Rama, og Guds Ånd kom over ham også. Han gikk og profeterte helt til han kom til Naiot i Rama.
26Saul gikk også hjem til Gibea, og med ham gikk en gruppe menn som Gud hadde berørt hjertet til.
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
10Og det skjedde, akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
10Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
7Da sa Saul til sine tjenere: Finn en kvinne som har en ånd, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Og tjenerne hans sa til ham: Se, i En-Dor er det en kvinne som har en ånd.
14Så sa Samuel til folket: "Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der."
1Samuel sa til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, Israel. Hør derfor på Herrens ord.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus, til Sauls Gibea.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Jeg vil fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Saul sa: Tal!
13Han sa videre til tjeneren: «La oss komme nær en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.»
12Da Samuel stod tidlig opp om morgenen for å møte Saul, ble det sagt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv. Så har han gått videre og dratt ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens befaling.
19Saul fikk høre: Se, David er i Naiot i Rama.
4Den unge mannen, profetsønnen, dro til Ramot-Gilead.
5Deretter skal du komme til Guds haug, hvor filisternes forpost er. Når du kommer dit til byen, vil du møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden, med harper, tamburiner, fløyter og lyrer foran seg, mens de profeterer.
7Når disse tegnene kommer til deg, gjør det du finner for godt, for Gud er med deg.
3Eseldyrene til Kish, Sauls far, hadde gått seg bort. Kish sa derfor til Saul, sin sønn: «Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.»
18Og Saul sa til Ahia: "Ta hit Guds ark." For Guds ark var på den tiden med Israels barn.