1 Samuelsbok 11:1
Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»
Da dro ammonitten Nahasj opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så vil vi tjene deg.
Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahash: "Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg."
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'
Nahash the Ammonite went up and besieged Jabesh-Gilead. All the men of Jabesh said to Nahash, "Make a treaty with us, and we will serve you."
Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
Men Nahas, den Ammoniter, drog op og leirede sig mod Jabes i Gilead; og alle Mænd i Jabes sagde til Nahas: Gjør en Pagt med os, saa ville vi tjene dig.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
Then Nahash the Ammonite came up and encamped against Jabesh-gilead, and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesh i Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'
Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
Nahas ye Ammonite wete vp & layed sege vnto Iabes in Gilead. And all the men of Iabes sayde vnto Nahas: Be at one with vs, & we wyll serue the.
Then Nahash the Ammonite came vp, and besieged Iabesh Gilead: and all the men of Iabesh saide vnto Nahash, Make a couenant with vs, and we will be thy seruants.
Then Nahas ye Ammonite came vp, & besieged Iabes in Gilead: And all the men of Iabes sayd vnto Nahas, Make a couenaut with vs, and we wilbe thy seruauntes.
¶ Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabeshgilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, Make a covenant with us, and we will serve you.
And Nahash the Ammonite cometh up, and encampeth against Jabesh-Gilead, and all the men of Jabesh say unto Nahash, `Make with us a covenant, and we serve thee.'
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said unto Nahash, Make a covenant with us, and we will serve thee.
Then about a month after this, Nahash the Ammonite came up and put his forces in position for attacking Jabesh-gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, Make an agreement with us and we will be your servants.
Then Nahash the Ammonite came up, and encamped against Jabesh Gilead: and all the men of Jabesh said to Nahash, "Make a covenant with us, and we will serve you."
Saul Comes to the Aid of Jabesh Nahash the Ammonite marched against Jabesh Gilead. All the men of Jabesh Gilead said to Nahash,“Make a treaty with us and we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Nahas, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelse vil jeg gjøre en avtale med dere, at jeg stikker ut alle deres høyre øyne, og legger det som vanære på hele Israel."
3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."
4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
5Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
9De sa til budbærerne som kom: "Slik skal dere si til mennene i Jabesh Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få hjelp." Så kom budbærerne og fortalte det til mennene i Jabesh, og de gledet seg.
10Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt."
11Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to.
1Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av Ammons barn, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.
4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
12Men da dere så at Nahasj, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.»
8De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»
9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»
10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
11Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»
13Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»
14Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.
15Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
27Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»
28Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
11Da innbyggerne i Jabesj Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
8De spurte: Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til HERREN i Mispa? Da viste det seg at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren til menigheten.
9Folket ble talt, og se, det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.
10Så sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste menn og ga dem beskjed: Gå og slå ihjel innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
19Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.
3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
1Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
2Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
1Da Jabin, kongen av Hasor, hørte om dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, og til kongen av Shimron, og til kongen av Akshaf,
11Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
6De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: «Vi er kommet fra et fjernt land. Slutt en pakt med oss.»
7Israels menn sa til hevittene: «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
4«Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.»
15Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
11Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
5De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser,