2 Samuelsbok 21:5

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 21:1 : 1 På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
  • Est 9:24-25 : 24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem. 25 Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
  • Dan 9:26 : 26 Og etter sekstito uker skal Messias bli avskåret, uten noe for seg selv; og folket til fyrsten som kommer skal ødelegge byen og helligdommen; slutten på det skal være med en flom, og til slutten av krigen er ødeleggelse fastsatt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.

    2Kongen kalte da gibeonittene til seg og sa til dem: (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; Israels barn hadde sverget en ed til dem, men Saul prøvde å tilintetgjøre dem i sin iver for Israels og Judas barn.)

    3David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?

    4Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.

  • 6la oss få syv menn av hans sønner, og vi vil henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, han som Herren utvalgte. Da sa kongen: Jeg vil gi dem til dere.

  • 12Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."

  • 71%

    12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?

    13Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.

  • 9Han overga dem i gibeonittenes hender, og de hengte dem opp på fjellet foran Herren; de falt alle syv sammen, og de ble henrettet i de første dagene av kornhøsten, i begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • 27Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.

  • 1Det skjedde da Adonisedek, kongen av Jerusalem, hørte hvordan Josva hadde inntatt Ai og fullstendig ødelagt det, som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, slik hadde han også gjort med Ai og dets konge; og hvordan innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og var blant dem.

  • 3Da sa de eldste i Jabesh til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende bud til hele Israels land. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi gå ut til deg."

  • 11Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

  • 10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gjøre som de har foreslått når de kommer til Gibea i Benjamin, etter all denne dårskapen de har gjort i Israel.

  • 70%

    3Derfor sendte Adonisedek, kongen av Jerusalem, bud til Hoham, kongen av Hebron, Piram, kongen av Jarmut, Jafia, kongen av Lakisj, og Debir, kongen av Eglon, og sa:

    4«Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.»

    5Da samlet de seg, de fem kongene av amorittene, kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakisj, kongen av Eglon, de og alle deres hærer, og slo leir foran Gibeon og kjempet mot det.

    6Og mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren til Gilgal og sa: «Ikke unnlat å hjelpe dine tjenere. Kom raskt opp til oss, og frels oss, og hjelp oss, for alle kongene av amorittene som bor i fjellene, har samlet seg mot oss.»

  • 15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi utslettet.

  • 69%

    42Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens kost? Har han gitt oss noen gave?

    43Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.

  • 7Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.

  • 4De sier: Kom, la oss utslette dem som et folk, så Israels navn ikke lenger er minnet.

  • 11David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."

  • 11Da innbyggerne i Jabesj Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,

  • 11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'

  • 21Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»

  • 9Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

  • 32Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.

  • 21Da svarte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til lederne av Israels tusener:

  • 19Det var ingen by som gjorde fred med Israels barn unntatt hivittene, innbyggerne i Gibeon; alle andre tok de i krig.

  • 3(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

  • 12Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.

  • 7Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 35Så slo de ham, hans sønner og hele hans folk, til det ikke var noen i live igjen. Og de tok hans land i besittelse.

  • 7Da Israels menn på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.

  • 10Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.

  • 10Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt."

  • 23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.

  • 1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."

  • 12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.