1 Samuel 17:27
Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
De svarte ham med de samme ordene: 'Slik vil det gjøres for den mannen som slår ham.'
Og folket svarte ham: 'Slik skal det gjøres med mannen som dreper ham.'
De svarte David med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham."
Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
The people repeated to him what they had been saying: 'This is what will be done for the man who kills him.'
Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres for den mannen som dreper ham."
Da sagde Folket til ham efter samme Viis, sigende: Saaledes skal der gjøres ved den Mand, som slaaer ham.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
Folket svarte ham etter de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
The people answered him in this manner, saying, So shall it be done for the man who kills him.
Folket svarte ham med de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham.
Folket svarte ham de samme ordene: "Slik vil det bli gjort for mannen som dreper ham."
Folket svarte ham slik: Sånn skal det bli gjort med den mannen som slår ham.
Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
And the people{H5971} answered{H559} him after this manner,{H1697} saying,{H559} So shall it be done{H6213} to the man{H376} that killeth{H5221} him.
And the people{H5971} answered{H559}{(H8799)} him after this manner{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, So shall it be done{H6213}{(H8735)} to the man{H376} that killeth{H5221}{(H8686)} him.
Then the people tolde him as afore. Thus shall it be done vnto ye man that smyteth him.
And the people answered him after this maner, saying, Thus shall it be done to the man that killeth him.
And the people aunswered him (after this maner) saying: So shall it be done to the man that killeth him.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
The people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man who kills him.
And the people speak to him according to this word, saying, `Thus it is done to the man who smiteth him.'
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
And the people answered him after this manner, saying, So shall it be done to the man that killeth him.
And the people gave him this answer, So it will be done to the man who overcomes him.
The people answered him in this way, saying, "So shall it be done to the man who kills him."
The soldiers told him what had been promised, saying,“This is what will be done for the man who can strike him down.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
24 Når Israels menn så mannen, flyktet de fra ham og var meget redde.
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
30 Han vendte seg bort fra ham mot en annen og gjentok det samme spørsmålet, og folket ga ham det samme svaret som tidligere.
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
12 Da sa folket til Samuel: "Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan ta livet av dem."
8 Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
9 Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10 Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
43 Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44 Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
46 I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
48 Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49 David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51 Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
35 Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
41 Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
18 Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.
19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
25 Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
9 Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom til hans hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke komme ut med oss i kamp lenger, for at du ikke skal slukke Israels lys.
21 Men Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
54 David tok hodet av filisteren og brakte det til Jerusalem, men satte rustningen hans i sitt telt.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.
11 David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."