1 Samuelsbok 17:35
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet fra dens gap. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Jeg forfulgte den, slo den og reddet lammet ut av gapet dens. Når den da sprang på meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
Og jeg gikk etter ham, og slo ham, og fridde det ut av munnen hans; og da han reiste seg mot meg, tok jeg ham i skjegget, og slo ham, og drepte ham.
dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
'I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it turned on me, I seized it by its mane, struck it, and killed it.'
Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Og jeg gik ud efter den og slog den, og reddede det af dens Mund; og den stod op imod mig, men jeg holdt fast ved dens Skjæg, og slog den og dræbte den.
And I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
Jeg gikk etter den, slo den ned og reddet lammet ut av dens munn. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it rose against me, I caught it by its beard, struck it, and killed it.
gikk jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av dens munn. Når den så vendte seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det.
gikk jeg etter den, slo den og reddet det ut av munnen dens. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den ned og reddet lammet fra dens munn; og hvis den vendte seg mot meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
then wente I forth after him, and smote him, and delyuered it out of his mouth. And whan he wolde haue bene vpon me, I toke him by his beerde, and smote him, and slewe him.
And I went out after him and smote him, and tooke it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by the beard, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and toke it out of his mouth: And whe he arose against me, I caught him by the bearde, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and delivered [it] out of his mouth: and when he arose against me, I caught [him] by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and struck him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
and I have gone out after him, and smitten him, and delivered out of his mouth, and he riseth against me, and I have taken hold on his beard, and smitten him, and put him to death.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and overcame him, and took it out of his mouth: and if, turning on me, he came at me, I took him by the hair and overcame him and put him to death.
I went out after him, and struck him, and rescued it out of his mouth. When he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
I would go out after it, strike it down, and rescue the sheep from its mouth. If it rose up against me, I would grab it by its jaw, strike it, and kill it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
34David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
48Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
40Han tok sin stav i hånden, valgte fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdesekken sin, med slyngen i hånden. Så nærmet han seg filisteren.
41Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom til hans hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke komme ut med oss i kamp lenger, for at du ikke skal slukke Israels lys.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
5Så dro David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok buskapen deres og slo dem med stort mannefall. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
10Han reiste seg, og slo filisterne til hans hånd ble trett, og hånden klistret seg til sverdet; og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
10da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
54David tok hodet av filisteren og brakte det til Jerusalem, men satte rustningen hans i sitt telt.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg over det.
4Saul sa da til våpendrageren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg." Men våpendrageren ville ikke, for han var veldig redd. Saul tok derfor sverdet og kastet seg på det.
9Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
17Jeg brøt de urettferdiges kjever, og rev byttet ut av tennene hans.
25Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
10Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Men han stilte seg midt på jorden, forsvarte det, og slo filisterne, og Herren utførte en stor seier.
37Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham og skadet ham.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»