2 Samuel 19:42
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
Da svarte alle Judas menn Israels menn: Fordi kongen er nær slekt med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg til seg og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
Og alle Juda menn svarte Israels menn: "Fordi kongen er nær familie til oss; hvorfor skulle dere være sinte over denne saken? Har vi spist noe av kongens kostnader? Eller har han gitt oss noen gave?"
Judas menn svarte Israels menn: Kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist ved kongens bord? Har han gitt oss noen del?
Alle Israels menn kom til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Juda-mennene til Israels menn: «For kongen er nær beslektet med oss. Hvorfor blir dere da sinte? Har vi spist for kongens regning, eller har han gitt oss noen gave?»
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?»
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: "Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg og ført kongen og hans husstand og alle Davids menn over Jordan?"
Soon, all the men of Israel came to the king and asked, "Why did our brothers, the men of Judah, steal you away and bring the king and his household across the Jordan, along with all your men?"
Da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: 'Hvorfor har våre brødre, Judas folk, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
Da svarede hver af Judæ Mænd imod Israels Mænd: Fordi Kongen hører mig nær til; hvorfor er du da vred for denne Sags Skyld? mon vi have faaet Ophold af Kongen? mon han haver ført os (Skjenk) til?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then be ye angry for this matter? have we eaten at all of the king's cost? or hath he given us any gift?
Alle mennene i Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist av kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us; why then are you angry for this matter? Have we eaten at all of the king's expense? Or has he given us any gift?
Alle mennene fra Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er en nær slektning til oss; hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
Alle Judas menn svarte Israels menn: «Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor er dere sinte for denne saken? Har vi spist av kongens forråd? Har han gitt oss noen gave?»
Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave?
Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte på oss? Har vi spist av kongens kost eller mottatt noen gave?
And all the men{H376} of Judah{H3063} answered{H6030} the men{H376} of Israel,{H3478} Because the king{H4428} is near of kin{H7138} to us: wherefore then are ye angry{H2734} for this matter?{H1697} have we eaten{H398} at all{H398} at the king's{H4428} cost? or hath he given{H5375} us any gift?{H5379}
And all the men{H376} of Judah{H3063} answered{H6030}{(H8799)} the men{H376} of Israel{H3478}, Because the king{H4428} is near of kin{H7138} to us: wherefore then be ye angry{H2734}{(H8804)} for this matter{H1697}? have we eaten{H398}{(H8804)} at all{H398}{(H8800)} of the king's{H4428} cost? or hath he given{H5375}{(H8765)} us any gift{H5379}?
Then answered they of Iuda vnto them of Israel: The kynge is of oure nye kynred, why are ye angrie therfore? Thynke ye that we haue receaued eny fode or giftes of the kynge?
And all the men of Iudah answered the men of Israel, Because the King is neere of kin to vs: and wherefore now be ye angry for this matter? Haue we eaten of the Kings cost, or haue wee taken any bribes?
And all the men of Iuda aunswered the men of Israel, Because the king is neare of kinne to vs: Wherefore be ye angry for this matter? Haue we eaten of the kinges cost? or haue we taken any brybes?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king [is] near of kin to us: wherefore then be ye angry for this matter? have we eaten at all of the king's [cost]? or hath he given us any gift?
All the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is a close relative to us: why then are you angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or has he given us any gift?
And all the men of Judah answer against the men of Israel, `Because the king `is' near unto us, and why `is' this -- ye are displeased about this matter? have we at all eaten of the king's `substance?' a gift hath he lifted up to us?'
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then are ye angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or hath he given us any gift?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then are ye angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or hath he given us any gift?
And all the men of Judah gave this answer to the men of Israel, Because the king is our near relation: why then are you angry about this? have we taken any of the king's food, or has he given us any offering?
All the men of Judah answered the men of Israel, "Because the king is a close relative to us. Why then are you angry about this matter? Have we eaten at all at the king's cost? Or has he given us any gift?"
All the men of Judah replied to the men of Israel,“Because the king is our close relative! Why are you so upset about this? Have we eaten at the king’s expense? Or have we misappropriated anything for our own use?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk førte kongen over, og også halvparten av Israels folk.
41 Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
12 Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
2 Så trakk alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
22 Da svarte alle de onde mennene og Belials menn blant dem som hadde gått med David, og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, unntatt hver mann sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?
4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ikke behov for sølv eller gull fra Saul eller hans hus; heller ikke ønsker vi at noen mann i Israel skal bli drept for vår skyld. Han sa: Hva dere sier, skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Mannen som ønsket å utrydde oss og planla å utslette oss, slik at vi ikke lenger kunne forbli innen noen av Israels grenser,
10 Juda-mennene sa: Hvorfor har dere kommet opp imot oss? De svarte: Vi er kommet for å binde Samson, for å gjøre med ham som han har gjort med oss.
4 Og de sa: Du har ikke bedratt oss, ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen manns hånd.
21 Da svarte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til lederne av Israels tusener:
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
22 Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
6 ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
36 Og alt folket merket seg det, og det gledet dem. Alt hva kongen gjorde, gledet hele folket.
14 Han vant hjertene til alle Judas menn, som hjertet til én mann; de sendte denne beskjed til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
1 Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
14 Nå, ettersom vi har underhold fra kongens palass, og det ikke passer for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt og informert kongen;
1 Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
15 Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
18 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
6 Absalom gjorde slik med alle israelitter som kom til kongen for å få dom. På denne måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
6 Og Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere har en bror?
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen, gå og møt dem, og si: Vi er deres tjenere, slutt en pakt med oss.'
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?
20 og hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: ‘Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
1 Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.
11 Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
10 Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.