1 Krønikebok 11:1
Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt ben og ditt kjøtt.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt blod.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: "Se, vi er ditt eget kjøtt og blod!"
Then all Israel gathered to David at Hebron and said, "We are your own flesh and blood.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
Da samledes al Israel til David i Hebron og sagde: See, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all Israel gathered to David at Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Så kom hele Israel sammen til David i Hebron og sa: Vi er ditt kjøtt og blod.
And all Israel resorted to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are yi bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselues to Dauid vnto Hebron, saying, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then all Israel gathered them selues to Dauid vnto Hebron, saying:
¶ Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And gathered are all Israel unto David to Hebron, saying, `Lo, thy bone and thy flesh `are' we;
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel gathered themselves to David unto Hebron, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all Israel came together to David at Hebron, and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then all Israel gathered themselves to David to Hebron, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Becomes King All Israel joined David at Hebron and said,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.
4David og hele Israel dro til Jerusalem, som er Jebus, hvor jebusittene, landets innbyggere, var.
11Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
12Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
11Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, som sanden ved havet for mengde, og at du går selv i slaget.
38Alle disse krigere, som kunne holde orden, kom med et helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde et forent hjerte for å gjøre David til konge.
12Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
21Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.
17Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
1David samlet alle Israels ledere i Jerusalem: stammehøvdingene, lederne for avdelingene som tjente kongen, offiserene over tusen og hundre menn, forvalterne over kongens og hans sønners eiendeler, sammen med hoffmennene, de mektige mennene og alle krigerne.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.
17David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
18Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
37Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
3David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1David rådførte seg med høvdingene over tusener og hundrer, og med alle lederne.
2Og David sa til hele Israels menighet: Hvis det synes godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre overalt, som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som er i sine byer med beiteområder, at de kan samle seg hos oss.
10Her er lederne blant de mektige menn som David hadde, som styrket seg med ham i hans rike, sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, i samsvar med Herrens ord angående Israel.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
1Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
13Og nå, se kongen dere har valgt, som dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,
8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.
13Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
41Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
7Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
2Han samlet sammen alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.
1Så samlet Salomo Israels eldste, alle stammeoverhodene og lederne for familiene blant Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å bringe opp Herrens paktsark fra Davids by, som er Sion.
22For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
16Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til sitt sted, som han hadde gjort i stand for den.
12Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.
13Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp.
23Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.