1 Krønikebok 11:1

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 29:14 : 14 Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.
  • 4 Mos 13:22 : 22 De dro opp mot sør og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sesjai og Talmai, anaks barn, var. (Hebron ble bygget syv år før Soan i Egypt.)
  • 5 Mos 17:15 : 15 da skal du sette den til konge over deg som Herren din Gud utvelger. En fra dine brødre skal du sette som konge over deg; du må ikke sette en fremmed, som ikke er din bror, over deg.
  • Dom 9:2 : 2 «Tal nå til ørene til alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti personer, skal herske over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk også at jeg er deres egen slektning.»
  • 2 Sam 2:1 : 1 Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod. 2 Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke inn her, med mindre du tar bort de blinde og de lamme, tenkende at David ikke kan komme inn her. 7 Men David inntok Sions borg, som er Davids by. 8 Og David sa den dagen: Hvem som helst som angriper jebusittene og når frem til vannløpet, disse lamme og blinde som Davids sjel hater, han skal bli høvding og leder. Derfor sier de: Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset. 9 Så bodde David i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 Og David gikk frem og ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Og Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David med sedertre, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David. 12 Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld. 13 Og David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter han hadde kommet fra Hebron. Og det ble igjen født sønner og døtre til David. 14 Og dette er navnene på de som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo, 15 Ibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia, 16 Elisjama, Eliada og Elifelet.
  • 2 Sam 15:10 : 10 Men Absalom sendte ut speidere til alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom hersker i Hebron.
  • 2 Sam 19:12-13 : 12 Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake? 13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
  • 1 Kong 2:11 : 11 Dagene David regjerte over Israel var førti år: han regjerte sju år i Hebron, og trettitre år regjerte han i Jerusalem.
  • 1 Krøn 12:23-40 : 23 Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt. 24 Av Judas barn, som bar skjold og lanse, var det seks tusen åtte hundre klare til krigen. 25 Av Simeons barn, modige krigere for krig, var det syv tusen ett hundre. 26 Av Levis barn var det fire tusen seks hundre. 27 Og Jojada, lederen for Arons folk, var med tre tusen sju hundre menn. 28 Og Sadok, en ung mann, modig og mektig, og av hans fars hus var det tjue to høvdinger. 29 Av Benjamins barn, Sauls slekt, var det tre tusen; for inntil da hadde den største del av dem holdt fast ved Sauls hus. 30 Av Efraims barn var det tjuetusen åtte hundre, modige menn, berømt i deres familier. 31 Av halve Manasses stamme var det atten tusen, som var navngitt for å komme og gjøre David til konge. 32 Av Isakars barn, som var menn som forsto tidene, for å vite hva Israel skulle gjøre; av deres høvdinger var det to hundre, og alle deres brødre fulgte deres befaling. 33 Av Sebulons menn, som gikk ut i strid, trente i krig med alle krigens redskaper, var det femti tusen, som kunne holde orden, uten delt hjerte. 34 Av Naftali var det tusen høvdinger, og med dem trettisju tusen menn med skjold og spyd. 35 Av Dans menn, trente i krig, var det tjuetusen åtte hundre seks hundre. 36 Av Asjers menn, som gikk ut i strid, trente i krig, var det førti tusen. 37 Fra den andre siden av Jordan, av Rubenittene og Gadittene og halve Manasses stamme, var det hundre og tjue tusen med alle slags krigsvåpen for kamp. 38 Alle disse krigere, som kunne holde orden, kom med et helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde et forent hjerte for å gjøre David til konge. 39 Der var de med David i tre dager, spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem. 40 Og de som bodde nær dem, selv til Isaskar, Sebulon og Naftali, brakte brød på esler, kameler, muldyr og okser, med mat, mel, fiken-kaker, klaser med rosiner, vin, olje, okser og sauer i overflod, for det var glede i Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    1Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 79%

    2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.

    4David og hele Israel dro til Jerusalem, som er Jebus, hvor jebusittene, landets innbyggere, var.

  • 79%

    11Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.

    12Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?

    13Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.

  • 11Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, som sanden ved havet for mengde, og at du går selv i slaget.

  • 38Alle disse krigere, som kunne holde orden, kom med et helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde et forent hjerte for å gjøre David til konge.

  • 12Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.

  • 21Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.

  • 73%

    17Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.

    18Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.

  • 20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 10Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.

  • 1David samlet alle Israels ledere i Jerusalem: stammehøvdingene, lederne for avdelingene som tjente kongen, offiserene over tusen og hundre menn, forvalterne over kongens og hans sønners eiendeler, sammen med hoffmennene, de mektige mennene og alle krigerne.

  • 11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.

  • 17David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

    18Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.

  • 37Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

  • 3David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

  • 72%

    1David rådførte seg med høvdingene over tusener og hundrer, og med alle lederne.

    2Og David sa til hele Israels menighet: Hvis det synes godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre overalt, som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som er i sine byer med beiteområder, at de kan samle seg hos oss.

  • 10Her er lederne blant de mektige menn som David hadde, som styrket seg med ham i hans rike, sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, i samsvar med Herrens ord angående Israel.

  • 1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.

  • 1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.

  • 7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.

  • 1Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»

  • 13Og nå, se kongen dere har valgt, som dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.

  • 4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,

  • 8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.

  • 13Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.

  • 41Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?

  • 20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.

  • 11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 7Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.

  • 2Han samlet sammen alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.

  • 1Så samlet Salomo Israels eldste, alle stammeoverhodene og lederne for familiene blant Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, for å bringe opp Herrens paktsark fra Davids by, som er Sion.

  • 22For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David fordi han gikk ut og kom inn foran dem.

  • 3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til sitt sted, som han hadde gjort i stand for den.

  • 12Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.

  • 13Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp.

  • 23Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt.

  • 57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.