2 Samuel 19:28
For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
«For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
'Moreover, he has slandered your servant to my lord the king. But my lord the king is like an angel of God, so do what seems good to you.'
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'
Thi alt min Faders Huus haver ikke (andet) været end Dødsens Mænd for min Herre Kongen, dog haver du sat din Tjener iblandt dem, som æde ved dit Bord; hvad Retfærdighed haver jeg da ydermere, og hvad ydermere at raabe om til Kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those that eat at your own table. What right therefore have I yet to cry anymore to the king?
For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
For all my father's{H1} house{H1004} were but{H3808} dead{H4194} men{H582} before my lord{H113} the king;{H4428} yet didst thou set{H7896} thy servant{H5650} among them that did eat{H398} at thine own table.{H7979} What right{H6666} therefore have{H3426} I yet that I should cry{H2199} any more unto the king?{H4428}
For all of my father's{H1} house{H1004} were but{H3808} dead{H4194} men{H582} before my lord{H113} the king{H4428}: yet didst thou set{H7896}{(H8799)} thy servant{H5650} among them that did eat{H398}{(H8802)} at thine own table{H7979}. What right{H6666} therefore have{H3426} I yet to cry{H2199}{(H8800)} any more unto the king{H4428}?
For all my fathers house was nothinge, but people of death before my lorde ye kynge. And yet hast thou set thy seruaunt amonge them that eate at yi table. What other righteousnes haue I, that I shulde crye eny more vnto the kynge?
For all my fathers house were but dead men before my lord the king, yet diddest thou set thy seruant among them that did eate at thine owne table: what right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all my fathers house were but dead men before my lorde the king, and yet diddest thou put thy seruaunt among the that dyd eate at thyne owne table: What right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all [of] my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?
for all the house of my father have been nothing except men of death before my lord the king, and thou dost set thy servant among those eating at thy table, and what right have I any more -- even to cry any more unto the king?'
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's family were only dead men before my lord the king: and still you put your servant among those whose place is at the king's table. What right then have I to say anything more to the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?"
After all, there was no one in the entire house of my grandfather who did not deserve death from my lord the king. But instead you allowed me to eat at your own table! What further claim do I have to ask the king for anything?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30 Mefibosjet sa til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet i fred til sitt eget hus.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
26 Han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sale eselet selv, for å ri på det og gå til kongen, fordi din tjener er halt.
27 Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
7 David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?
9 Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt din mesters sønn.
10 Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
26 Men meg, din tjener, Sadok presten, Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke kalt.
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
8 «Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
35 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
37 La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
7 Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
3 Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
4 Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
1 David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en tjener fra Sauls hus ved navn Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
19 Han har slaktet okser, fetet buskap og sauer i mengde, og har kalt alle kongens sønner, Abiatar presten, Joab hærføreren, men din tjener Salomo har han ikke kalt.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
20 For din tjener vet at jeg har syndet: Se, derfor, jeg er kommet som den første av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
19 Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
18 «Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
30 Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.
31 Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
13 Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
9 Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
18 David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"
4 Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
20 Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
16 Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
8 David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»