Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener kjenne smaken av det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangen av sangende menn og sangende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange år har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle følge kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og vondt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangere og sangerinner synge? Hvorfor skulle din tjener enda være til byrde for min herre kongen?
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.'
Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg kjenne forskjellen på godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller hva jeg drikker? Kan jeg lytte til sangernes eller sangerinnens stemme? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Men Barzilaj svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?'
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
«Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan jeg ane smaken i det jeg spiser og drikker? Hører jeg fortsatt lyden av sang fra menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre, kongen?»
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
But Barzillai said to the king, "How many more years do I have to live, that I should go up with the king to Jerusalem?
Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, siden jeg skal gå opp til Jerusalem med kongen?
Jeg er idag fiirsindstyve Aar gammel; mon jeg skulde kjende, hvad Godt eller Ondt er? mon din Tjener kunde smage, hvad jeg æder, eller hvad jeg drikker? mon jeg kan høre ydermere paa Sangeres eller Sangerskers Røst? hvorfor skulde da din Tjener ydermere være min Herre Kongen til Byrde?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener fortsatt smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
I am this day eighty years old; and can I distinguish between good and evil? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear anymore the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel: kan jeg skjelne mellom godt og vondt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Jeg er åtti år i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og drikker? Kan jeg høre syngernes sangstemmer lenger? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er nå åtti år; jeg kan ikke kjenne forskjell på det som er godt og ondt. Tar jeg fortsatt glede av å spise og drikke, eller lytte til sang fra menn og kvinner? Hvorfor skulle jeg da være en byrde for min herre kongen?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
This daye am I foure score yeare olde. How shulde I knowe what is good or euell, or taist what I eate or drynke, or heare what the Musicians do synge? Why shulde thy seruaunt be chargeable first vnto my lorde the kynge?
I am this day fourescore yeere olde: and can I discerne betweene good or euill? Hath thy seruant any taste in that I eat or in that I drinke? Can I heare any more the voyce of singing men and women? Wherefore then should thy seruant be anymore a burthen vnto my lord the king?
I am this day foure score yeres olde: & can I deserue betweene good or euyll? Hath thy seruaunt any taste in that he eateth or drinketh? Can he heare any more the voyce of syngyng men and women? wherfore the should thy seruaunt be yet a burthen vnto my lord the king?
I [am] this day fourscore years old: [and] can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day eighty years old: can I discern between good and bad? can your servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
A son of eighty years I `am' to-day; do I know between good and evil? doth thy servant taste that which I am eating, and that which I drink? do I hearken any more to the voice of singers and songstresses? and why is thy servant any more for a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am now eighty years old: good and bad are the same to me; have meat and drink any taste for me now? am I able to take pleasure in the voices of men or women in song? why then am I to be a trouble to my lord the king?
I am this day eighty years old. Can I discern between good and bad? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear any more the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am presently eighty years old. Am I able to discern good and bad? Can I taste what I eat and drink? Am I still able to hear the voices of male and female singers? Why should I continue to be a burden to my lord the king?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Barsillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å lede ham over Jordan.
32Barsillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde sørget for kongens underhold mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
34Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.
39Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
11Likevel er jeg i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg; slik min styrke var den gang, så er min styrke nå, både til krig, til å gå ut og komme inn.
27Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
2Og nå, se, kongen vandrer foran dere; jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er med dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom til denne dag.
2Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
15Eli var nå nittiåtte år gammel, og hans øyne var svake, så han kunne ikke se.
2Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
38Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine hunner og dine geiter har ikke mistet sine unger, og værere fra din flokk har jeg ikke spist.
2Hva nytte har jeg av kraften i deres hender, de som har mistet all styrke i alderdommen?
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
1Nå var kong David gammel og i høy alder, og de dekket ham med klær, men han fikk ingen varme.
17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
15Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
11Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
1Da David hadde gått litt forbi toppen av åsen, se, der møtte Siba, tjeneren til Mefiboset, ham med et par esler salet, og på dem to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2Kongen sa til Siba: Hva er meningen med dette? Og Siba svarte: Eslene er for kongens hus å ri på, og brødet og sommerfruktene er for de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir trette i ørkenen å drikke.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
7Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
19Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
18«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
27Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
8David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»
15Send nå hveten, bygget, oljen og vinen, som min herre har talt om, til hans tjenere.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
35Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?"
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
13David sa til ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en ung egypter, tjener til en amalekitt, og min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»