2 Samuel 3:35
Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.
Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.
Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Må Gud straffe meg både nå og siden, om jeg smaker brød eller noe før solen går ned!
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.
Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
Then the people came to urge David to eat something while it was still day. But David took an oath, saying, 'May God deal with me, be it ever so severely, if I taste bread or anything else before the sun sets.'
Da hele folket kom for å overtale David til å ta mat mens det ennå var dag, sverget David: «Måtte Gud gjøre slik og slik med meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Der alt Folket kom ind, at de vilde komme David til at æde Brød, der det var endnu Dag, da svoer David og sagde: Gud gjøre mig saa og lægge end saa dertil, om jeg smager Brød eller nogen Ting, førend Solen gaaer ned!
And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
And when all the people came to cause David to eat food while it was yet day, David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread or anything else until the sun is down.
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: «Gud gi meg lignende straff, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»
Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
And all{H3605} the people{H5971} came{H935} to cause{H1262} David{H1732} to eat{H1262} bread{H3899} while it was yet{H5750} day;{H3117} but David{H1732} sware,{H7650} saying,{H559} God{H430} do{H6213} so to me, and more also,{H3254} if I taste{H2938} bread,{H3899} or aught{H3972} else, till{H6440} the sun{H8121} be down.{H935}
And when all{H3605} the people{H5971} came{H935}{(H8799)} to cause{H1262} David{H1732} to eat{H1262}{(H8687)} meat{H3899} while it was yet{H5750} day{H3117}, David{H1732} sware{H7650}{(H8735)}, saying{H559}{(H8800)}, So do{H6213}{(H8799)} God{H430} to me, and more also{H3254}{(H8686)}, if I taste{H2938}{(H8799)} bread{H3899}, or ought{H3972} else, till{H6440} the sun{H8121} be down{H935}{(H8800)}.
Now whan all the people came in to eate with Dauid, whyle it was yet hye daye, Dauid sware, and sayde: God do this and that vnto me, yf I taist ether bred or oughte els afore the Sone go downe.
Afterwarde all the people came to cause Dauid eate meate while it was yet day, but Dauid sware, saying, So doe God to me and more also, if I taste bread, or ought els till the sunne be downe.
And when all the people came to cause Dauid eate meate whyle it was yet day, Dauid sware, saying: So do God to me and more also, if I taste bread or ought els tyll the sunne be downe.
And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.
All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun be down.
And all the people come to cause David to eat bread while yet day, and David sweareth, saying, `Thus doth God to me, and thus He doth add, for -- before the going in of the sun, I taste no bread or any other thing.'
And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.
And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.
And the people came to make David take food, while it was still day, but David with an oath said, May God's punishment be on me if I take a taste of bread or any other thing till the sun has gone down!
All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, "God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun goes down."
Then all the people came and encouraged David to eat food while it was still day. But David took an oath saying,“God will punish me severely if I taste bread or anything whatsoever before the sun sets!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
16 David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.
17 De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.
28 Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.
21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."
36 Og alt folket merket seg det, og det gledet dem. Alt hva kongen gjorde, gledet hele folket.
34 Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
9 Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
11 De fant en egypter på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12 De ga ham også et stykke fikenkake og to drueklaser. Da han hadde spist, kom hans ånd tilbake, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
13 David sa til ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en ung egypter, tjener til en amalekitt, og min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
22 Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
29 honning, smør, sauer, og ost fra kyr for David og folket som var med ham å spise. For de sa: «Folket er sultent, trett og tørst i ørkenen.»
4 Og presten svarte David og sa: Det finnes ikke vanlig brød for hånden, men det er hellig brød, hvis dine menn har holdt seg borte fra kvinner.
5 Og David svarte presten og sa til ham: Sannelig, kvinner har blitt holdt borte fra oss i omtrent tre dager, siden jeg dro ut, og våre kar er hellige, og brødet vies som vanlig, selv om det i dag er hellig i karet.
6 Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra Herrens nærvær for å legge ut varmt brød samme dag som det ble tatt bort.
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
30 Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
21 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil gjøre ende på mitt navn fra min fars hus.
22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
27 Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
20 Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
19 Og sa: Min Gud forby meg det, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sitt liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde disse tre mektige menn.
11 Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
22 Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
13 David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
29 Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
5 David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
23 Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
39 Der var de med David i tre dager, spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.
20 Slik at hans liv avskyr brød, og hans sjel motbår den delikate maten.
7 David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
25 Hun brakte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
23 Måtte Herren gjengjelde hver enkelt hans rettferdighet og troskap! For Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut min hånd mot Herrens salvede.
17 Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn, og David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
2 Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
3 Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
17 Isai sa til sin sønn David: Ta nå denne efa av det ristede kornet til dine brødre, og disse ti brød, og løp til leiren til dine brødre.