1 Samuel 28:22
Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
Nå ber jeg deg, lytt også til din tjenerinnes stemme. La meg gi deg litt mat, så du får styrke til reisen.
Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'
Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
Now please listen to your servant and let me set a piece of bread before you to eat, so you may have strength when you go on your way."
Nå ber jeg deg, hør også på din tjenerinne og la meg få sette fram et stykke brød for deg. Spis, så du får styrke når du skal dra av sted.'
Saa adlyd nu ogsaa, Kjære, din Tjenerindes Røst, saa vil jeg sætte en Mundfuld Brød for dig, og æd, at der kan være Kraft i dig, naar du gaaer paa Veien.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thine handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Nå ber jeg deg, lyt også du til stemmen til din tjenerinne. La meg sette fram litt mat for deg, og spis, så du kan bli styrket når du skal dra av sted.
Now therefore, please listen also to the voice of your maidservant, and let me set a morsel of bread before you; and eat, that you may have strength when you go on your way.
Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
Så nå, hør også du på din tjenestekvinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du skal dra videre.'
Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.
Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre.
Now therefore, I pray thee, hearken{H8085} thou also unto the voice{H6963} of thy handmaid,{H8198} and let me set{H7760} a morsel{H6595} of bread{H3899} before{H6440} thee; and eat,{H398} that thou mayest have strength,{H3581} when thou goest{H3212} on thy way.{H1870}
Now therefore, I pray thee, hearken{H8085}{(H8798)} thou also unto the voice{H6963} of thine handmaid{H8198}, and let me set{H7760}{(H8799)} a morsel{H6595} of bread{H3899} before{H6440} thee; and eat{H398}{(H8798)}, that thou mayest have strength{H3581}, when thou goest{H3212}{(H8799)} on thy way{H1870}.
Therfore folowe thou also the voyce of thy handmayde. I wil set a morsell of bred before the to eate, that thou mayest come to thy strength, & go yi waye.
Now therefore, I pray thee, hearke thou also vnto ye voyce of thine handmaid, & let me set a morsell of bread before thee, that thou mayest eat and get thee strength, and go on thy iourney.
Nowe therefore I pray thee hearken thou also vnto the voyce of thyne handmayde, and let me set a morsell of bread before thee, that thou mayest eate, and get thee strength, & then go on thy iourney.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thine handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Now therefore, please listen also to the voice of your handmaid, and let me set a morsel of bread before you; and eat, that you may have strength, when you go on your way.
and now, hearken, I pray thee, also thou, to the voice of thy maid-servant, and I set before thee a morsel of bread, and eat, and there is in thee power when thou goest in the way.'
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thy handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
Now therefore, I pray thee, hearken thou also unto the voice of thy handmaid, and let me set a morsel of bread before thee; and eat, that thou mayest have strength, when thou goest on thy way.
So now, give ear to the voice of your servant, and let me give you a little bread; and take some food to give you strength when you go on your way.
Now therefore, please listen also to the voice of your handmaid, and let me set a morsel of bread before you; and eat, that you may have strength, when you go on your way."
Now it’s your turn to listen to your servant! Let me set before you a bit of bread so that you can eat. When you regain your strength, you can go on your way.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da falt Saul straks utstrakt på jorden, og han var meget redd for Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en fettet kalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel og eltet det og bakte usyret brød av det.
25 Hun brakte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
22 Samuel tok Saul og hans tjener, førte dem til salen og lot dem sitte på det fremste stedet blant de inviterte, som var omkring tretti personer.
23 Samuel sa til kokken: «Bring frem delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.»
24 Kokken tok da frem låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Se, dette er det som er holdt tilbake. Sett det foran deg og spis! For til denne tiden har det vært holdt til deg, siden jeg sa: Jeg har invitert folket.» Saul spiste med Samuel den dagen.
5 Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12 Saul sa: «Hør her, sønn av Ahitub!» Ahimelek svarte: «Her er jeg, min herre.»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
27 Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.
7 Saul sa da til tjeneren: «Men se, hvis vi går dit, hva skal vi da ta med til mannen? For det brød vi hadde med, er slutt, og vi har ingen gave å gi Guds mannen. Hva har vi?»
8 Tjeneren svarte igjen og sa: «Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mannen for at han skal fortelle oss veien.»
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17 Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
18 Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
18 Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19 Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for dere skal spise med meg i dag. I morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.
27 Mens de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Fortell tjeneren at han skal gå foran oss» (og han gikk), «men stå du her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.»
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medfølelse med meg.
18 Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente opp for deg? Og han svarte: Hent opp Samuel for meg.
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
17 Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
14 Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
3 Nå er derfor spørsmålet hva du har for hånden. Gi meg fem brød, eller hva som ellers måtte være tilgjengelig.
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
22 Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
4 De vil hilse på deg og gi deg to brød som du skal ta imot.
9 Kvinnen sa til ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har ryddet vekk åndemennesker og kloke menn fra landet. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, for at jeg skal dø?
28 Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
7 David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
28 For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
24 Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
15 Derfor skal Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og han skal se og føre min sak og dømme meg fra din hånd.
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.