1 Samuelsbok 20:28

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:6 : 6 «Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29«Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»

  • 83%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»

    2Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»

    3David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»

    4Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»

    5David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»

    6«Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»

  • 80%

    32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 27Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»

  • 78%

    8«Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»

    9Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

    10David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»

    11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»

    13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»

  • 76%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.

    4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.

  • 76%

    16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.

    18De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.

  • 75%

    40Jonathan ga sitt utstyr til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå, bær dem inn til byen.»

    41Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 75%

    1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 58Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 15Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.

  • 44Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

  • 73%

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

  • 13Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»

  • 40Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

  • 16Så opprettet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: «Måtte Herren kreve det fra Davids fiender.»

  • 9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 25Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 72%

    17Saul kjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Da sa David: «Det er min stemme, min herre kongen.»

    18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»

  • 2Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.

  • 1David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."

  • 19«Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»

  • 24Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."