«Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
Han sa: La meg gå, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe bort og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.
Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
«Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»
Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
He said, ‘Please let me go, for our family is holding a sacrifice in the city, and my brother has commanded me to attend. If I have found favor in your eyes, let me go and see my brothers.’ That is why he has not come to the king’s table.
Han sa: La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da reise og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
Og han sagde: Kjære, lad mig fare, thi vor Slægt haver et Slagtoffer i Staden, og min Broder har selv budet mig det, og nu, dersom jeg har fundet Naade for dine Øine, Kjære, da lad mig slippe bort, at jeg maa see mine Brødre; derfor er han ikke kommen til Kongens Bord.
And he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me to be there: and now, if I have found favour in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he cometh not unto the king's table.
og sa: 'La meg dra, jeg ber deg, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der; om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få gå og se mine brødre.' Derfor kom han ikke til kongens bord."
And he said, Let me go, please; for our family has a sacrifice in the city; and my brother has commanded me to be there: and now, if I have found favor in your eyes, let me go, I pray you, and see my brothers. Therefore he does not come to the king's table.
Han sa: 'La meg gå, vær så snill, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da dra og se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord."
Han sa: ‘Send meg bort, jeg ber deg, for vår slekt har en offerfest i byen, og min bror har beordret meg til å komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og besøke mine brødre.’ Av den grunn har han ikke kommet til kongens bord.»
Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
Han sa: Vår familie har et offer i byen, og brødrene mine ba meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, lar du meg dra og se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
and he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me [to be there]: and now, if I have found favor in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he is not come unto the king's table.
And he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me to be there: and now, if I have found favour in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he cometh not unto the king's table.
and sayde: Let me go, for oure kynred hath a sacrifyce to do in the cyte, and my brother hath sent for me himselfe: yf I haue founde fauoure now in thy syghte, I wyll go, and se my brethren: therfore is he not come to the kynges table.
For he sayde, Let me goe, I pray thee: for our familie offreth a sacrifice in the citie, & my brother hath sent for me: therfore now if I haue found fauour in thine eyes, let me goe, I pray thee, and see my brethren: this is the cause that he commeth not vnto the Kings table.
For he sayd: Let me go I pray thee, for our kinred doth hold an offering in the citie, and my brother hath sent for me: and therfore if I haue found fauour in thyne eyes, let me go I pray thee, and see my brethren. This is the cause that he commeth not vnto the kinges table.
And he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me [to be there]: and now, if I have found favour in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he cometh not unto the king's table.
and he said, Please let me go, for our family has a sacrifice in the city; and my brother, he has commanded me [to be there]: and now, if I have found favor in your eyes, let me get away, I pray you, and see my brothers. Therefore he is not come to the king's table.
and he saith, Send me away, I pray thee, for a family sacrifice we have in the city, and my brother himself hath given command to me, and now, if I have found grace in thine eyes, let me go away, I pray thee, and see my brethren; therefore he hath not come unto the table of the king.'
and he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me `to be there': and now, if I have found favor in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he is not come unto the king's table.
and he said, Let me go, I pray thee; for our family hath a sacrifice in the city; and my brother, he hath commanded me [to be there] : and now, if I have found favor in thine eyes, let me get away, I pray thee, and see my brethren. Therefore he is not come unto the king's table.
Saying, Our family is making an offering in the town, and my brothers have given me orders to be there: so now, if I have grace in your eyes, let me go away and see my brothers. This is why he has not come to the king's table.
He said, 'Please let me go, for our family has a sacrifice in the city. My brother has commanded me to be there. Now, if I have found favor in your eyes, please let me go away and see my brothers.' Therefore he has not come to the king's table."
He said,‘Permit me to go, for we are having a family sacrifice in the city, and my brother urged me to be there. So now, if I have found favor with you, let me go to see my brothers.’ For that reason he has not come to the king’s table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
2Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»
3David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»
4Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
5David sa til Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte ved kongens bord for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.»
6«Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
2Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
4Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
8«Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noen misgjerning i meg, drep meg selv. Hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
10David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
13«Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.
26Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
56Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
32Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.
34Jonathan reiste seg fra bordet i rasende sinne og spiste ikke den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde ydmyket ham.
28Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
29Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."
26Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
22Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til det høye stedet for å spise. For folket vil ikke spise før han kommer, for han skal velsigne offeret; etter det vil de innbudne spise. Gå derfor opp nå, for dere vil finne ham om ikke lenge.»
28For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
2Saul tok ham da den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
18Han svarte: «Vi reiser fra Betlehem i Juda til kanten av Efraims fjell; der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda, men jeg er nå på vei til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
15Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
26Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonathan, og han sa til ham: «Du sønn av en fordervet, opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til skam for din mors nakenhet?»
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
19«Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»
5David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"