1 Mosebok 33:15
Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.
Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
Og Esau sa: La meg nå etterlate noen av menneskene som er med meg. Jakob svarte: Hva er vitsen med det? La meg finne nåde i dine øyne.
Esau sa: La meg gi deg noen av folkene som er med meg. Men Jakob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, herre.
Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: «La meg nå la noen av folkene mine bli med deg.» Han sa: «Hva trenger du det til? Min største bekymring er å finne nåde i øynene til min herre.»
Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
Esau sa: "La meg i det minste la noen av mine menn være med deg." Men Jakob sa: "Hvorfor det? Hvis jeg bare finner nåde i min Herres øyne."
Esau said, 'Let me leave some of my men with you.' But Jacob replied, 'Why do that? If I have found favor in your eyes, let it be as it is.'
Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
Og Esau sagde: Kjære, jeg vil lade blive hos dig af det Folk, som er med mig; og han sagde: Hvortil er dette (behov)? lad mig (ikkun) finde Naade for min Herres Øine.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
And Esau said, Let me now leave with you some of the people who are with me. And he said, What need is there? Let me find grace in the sight of my lord.
Esau sa: "La meg da etterlate noen av folkene som er med meg hos deg." Men Jakob svarte: "Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne."
Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.
Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
And Esau{H6215} said,{H559} Let me now leave{H3322} with thee some of the folk{H5971} that are with me. And he said,{H559} What{H4100} needeth it? let me find{H4672} favor{H2580} in the sight{H5869} of my lord.{H113}
And Esau{H6215} said{H559}{(H8799)}, Let me now leave{H3322}{(H8686)} with thee some of the folk{H5971} that are with me. And he said{H559}{(H8799)}, What{H4100} needeth it? let me find{H4672}{(H8799)} grace{H2580} in the sight{H5869} of my lord{H113}.
And Esau sayde: let me yet leaue some of my folke with the. And he sayde: what neadeth it? let me fynde grace in the syghte of my lord
Esau sayde: Yet wil I leaue some of my people with the. He answered: What nede is it? Let me but onely fynde grace in the sight of my lorde.
Then Esau said, I will leaue then some of my folke with thee; he answered, what needeth this? let me finde grace in the sight of my lorde.
And Esau sayd: I will leaue some of my folke with thee. And he aunswered: what needeth it? I shall finde grace in the sight of my Lorde.
And Esau said, Let me now leave with thee [some] of the folk that [are] with me. And he said, What needeth it? let me find grace in the sight of my lord.
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
And Esau saith, `Let me, I pray thee, place with thee some of the people who `are' with me;' and he said, `Why `is' this? I find grace in the eyes of my lord.'
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Let me now leave with thee some of the folk that are with me. And he said, What needeth it? let me find favor in the sight of my lord.
And Esau said, Then keep some of my men with you. And he said, What need is there for that, if my lord is pleased with me?
Esau said, "Let me now leave with you some of the folk who are with me." He said, "Why? Let me find favor in the sight of my lord."
So Esau said,“Let me leave some of my men with you.”“Why do that?” Jacob replied.“My lord has already been kind enough to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Esau spurte: Hva skal du med alle disse flokkene jeg møtte? Jakob svarte: For å finne velvilje i din øynes, min herre.
9 Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
10 Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11 Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
12 Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.
13 Men Jakob sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at flokkene og buskapen er med unge. Hvis de drives for hardt én dag, vil alle dyrene dø.
14 La nå, min herre, gå foran sin tjener; jeg vil bevege meg sakte, i takt med flokkene og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.
16 Så vendte Esau tilbake den dagen på veien mot Seir.
17 Og han befalte den som gikk først, og sa: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?
18 Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han er bak oss.
19 Og slik ga han befaling til den andre, og den tredje, og alle som fulgte flokkene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20 Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg.
3 Så sendte Jakob budbringere foran seg til Esau, sin bror, i landet Seir, Edoms mark.
4 Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og ble der til nå.
5 Og jeg har okser og esler, flokker, tjenere og tjenestepiker; og jeg sender dette for å kunngjøre det for min herre, så jeg kan finne nåde for dine øyne.
5 Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, og spurte: Hvem er disse med deg? Jakob svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
8 og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe.
3 Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
36 Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37 Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
30 Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.
11 Red meg, jeg ber deg, fra min brors, Esaus, hånd; for jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, mor med barn.
32 Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?
30 Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
16 Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
31 Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»