1 Mosebok 27:36
Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?
Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
Og han sa: Er ikke han riktig kalt Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: han tok min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt bort min velsignelse. Og han sa: Har du ikke reservert en velsignelse for meg?
Esau sa: Er det ikke derfor han heter Jakob? Han har lurt meg to ganger nå. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min. Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Da sa Esau: 'Har han ikke med rette fått navnet Jakob? For han har to ganger bedratt meg, først tok han min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke en velsignelse for meg også?'
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
Esau said, 'Isn't he rightly named Jacob? For he has cheated me twice: He took my birthright, and now he has taken my blessing!' Then he asked, 'Haven't you reserved any blessing for me?'
Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
Da sagde han: Mon man dog haver derfor kaldet hans Navn Jakob, thi han haver nu to Gange skuffet mig: min Førstefødsel haver han taget, og see, nu tog han min Velsignelse? og han sagde: Haver du ikke bevaret mig en Velsignelse?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
And he said, Is he not rightly named Jacob? for he has supplanted me these two times: he took away my birthright; and behold, now he has taken away my blessing. And he said, Have you not reserved a blessing for me?
Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
Og Esau sa: 'Er det derfor han heter Jakob? Han har nå to ganger lurt meg: Min førstefødselsrett tok han, og se, nå også min velsignelse.' Og han sa: 'Har du ikke holdt av en velsignelse til meg også?'
Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
And he said,{H559} Is not he rightly{H3588} named{H7121} Jacob?{H3290} for he hath supplanted me{H6117} these{H2088} two times:{H6471} he took away{H3947} my birthright;{H1062} and, behold, now he hath taken away{H3947} my blessing.{H1293} And he said,{H559} Hast thou not reserved{H680} a blessing{H1293} for me?
And he said{H559}{(H8799)}, Is not he rightly{H3588} named{H7121}{(H8804)}{H8034} Jacob{H3290}? for he hath supplanted me{H6117}{(H8799)} these{H2088} two times{H6471}: he took away{H3947}{(H8804)} my birthright{H1062}; and, behold, now he hath taken away{H3947}{(H8804)} my blessing{H1293}. And he said{H559}{(H8799)}, Hast thou not reserved{H680}{(H8804)} a blessing{H1293} for me?
Than sayde he: He maye well be called Iacob for he hath vndermyned me now.ij. tymes fyrst he toke awaye my byrthrighte: and se now hath he taken awaye my blessynge also. And he sayde hast thou kepte neuer a blessynge for me?
Then sayde he: He maye well be called Iacob, for he hath vndermined me now two tymes. My byrth right hath he awaye, and beholde, now taketh he awaye my blessynge also. And he sayde: Hast thou not kepte one blessynge for me?
Then he sayde, Was hee not iustly called Iaakob? for hee hath deceiued mee these two times: he tooke my birthright, and loe, nowe hath he taken my blessing. Also he sayd, Hast thou not reserued a blessing for me?
And he said agayne: Is not he rightly named Iacob? for he hath vndermyned me nowe two tymes. First he toke away my birthright: and see, nowe hath he taken away my blessyng also. And he sayde: hast thou kept neuer a blessyng for me?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
He said, "Isn't he rightly named Jacob? For he has supplanted me these two times. He took away my birthright. See, now he has taken away my blessing." He said, "Haven't you reserved a blessing for me?"
And he saith, `Is it because `one' called his name Jacob that he doth take me by the heel these two times? my birthright he hath taken; and lo, now, he hath taken my blessing;' he saith also, `Hast thou not kept back a blessing for me?'
And he said, Is not he rightly name Jacob? for he hath supplanted me these two time. He took away my birthright. And, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
And he said, Is not he rightly named Jacob? for he hath supplanted me these two times: he took away my birthright; and, behold, now he hath taken away my blessing. And he said, Hast thou not reserved a blessing for me?
And he said, Is it because he is named Jacob that he has twice taken my place? for he took away my birthright, and now he has taken away my blessing. And he said, Have you not kept a blessing for me?
He said, "Isn't he rightly named Jacob? For he has supplanted me these two times. He took away my birthright. See, now he has taken away my blessing." He said, "Haven't you reserved a blessing for me?"
Esau exclaimed,“‘Jacob is the right name for him! He has tripped me up two times! He took away my birthright, and now, look, he has taken away my blessing!” Then he asked,“Have you not kept back a blessing for me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.
30 Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32 Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
35 Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
37 Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
39 Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42 Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med at han vil drepe deg.
11 Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
31 Jakob sa: Selg meg førstefødselsretten din i dag.
32 Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?
33 Jakob sa: Sverg for meg i dag. Så sverget han til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24 Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
25 Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
29 Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,
27 Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
6 Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, mens han velsignet ham, ga ham dette pålegget: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.
9 Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
26 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.