1 Mosebok 27:19
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg om: reise deg, vær så snill, sett deg ned og spis av mitt viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg.
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte, jeg har gjort som du ba meg om. Stå opp, sett deg og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Sett deg til bords og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.'
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
Jacob said to his father, 'I am Esau, your firstborn. I have done as you told me. Please sit up and eat some of my game, so that you may bless me.'
Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
Og Jakob sagde til sin Fader: Jeg Esau, den Førstefødte, haver gjort, saasom du sagde til mig; Kjære, staa op, sid og æd af mit Vildt, paa det din Sjæl skal velsigne mig.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
And Jacob said to his father, I am Esau your firstborn; I have done as you told me: arise, I ask you, sit and eat of my venison, that your soul may bless me.
Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
And Jacob{H3290} said{H559} unto his father,{H1} I am Esau{H6215} thy first-born;{H1060} I have done{H6213} according as thou badest{H1696} me: arise,{H6965} I pray thee, sit{H3427} and eat{H398} of my venison,{H6718} that thy soul{H5315} may bless{H1288} me.
And Jacob{H3290} said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, I am Esau{H6215} thy firstborn{H1060}; I have done{H6213}{(H8804)} according as thou badest{H1696}{(H8765)} me: arise{H6965}{(H8798)}, I pray thee, sit{H3427}{(H8798)} and eat{H398}{(H8798)} of my venison{H6718}, that thy soul{H5315} may bless{H1288}{(H8762)} me.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne I haue done acordinge as thou baddest me vp and sytt and eate of my venyson that thi soule maye blesse me.
Iacob sayde: I am Esau thy firstborne sonne, I haue done as thou saydest vnto me: aryse, syt vp, and eate of my venyson, that thy soule maye blesse me.
And Iaakob sayde to his father, I am Esau thy first borne, I haue done as thou badest me, arise, I pray thee: sit vp and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Iacob sayde vnto his father: I am Esau thy eldest sonne, I haue done accordyng as thou baddest me: aryse I pray thee, syt, and eate of my venison, that thy soule may blesse me.
And Jacob said unto his father, I [am] Esau thy firstborn; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
And Jacob saith unto his father, `I `am' Esau thy first-born; I have done as thou hast spoken unto me; rise, I pray thee, sit, and eat of my provision, so that thy soul doth bless me.'
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said unto his father, I am Esau thy first-born; I have done according as thou badest me: arise, I pray thee, sit and eat of my venison, that thy soul may bless me.
And Jacob said, I am Esau, your oldest son; I have done as you said: come now, be seated and take of my meat, so that you may give me a blessing.
Jacob said to his father, "I am Esau your firstborn. I have done what you asked me to do. Please arise, sit and eat of my venison, that your soul may bless me."
Jacob said to his father,“I am Esau, your firstborn. I’ve done as you told me. Now sit up and eat some of my wild game so that you can bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32 Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
35 Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37 Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
39 Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.
24 Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
25 Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
26 Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
4 Lag deretter en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,
7 Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.
17 Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.
18 Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.
21 Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
1 Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
28 Isak elsket Esau fordi han spiste av viltet hans, men Rebekka elsket Jakob.
29 Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.
30 Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.
31 Jakob sa: Selg meg førstefødselsretten din i dag.
12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.
42 Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med at han vil drepe deg.
14 Og han gikk, hentet dem og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far elsket.
34 Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.