Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.

Han sa: Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når dagen for min død kommer.

Ta nå våpnene dine, koggeret og buen din, gå ut på marken og jakt vilt til meg.

Lag for meg en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, så jeg kan velsigne deg før jeg dør.

Rebekka hørte mens Isak talte til Esau, sønnen sin. Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og komme med det.

Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: Se, jeg har hørt faren din tale til Esau, din bror, og si:

Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise, og jeg vil velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.

Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.

Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.

Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.

Men Jakob sa til sin mor Rebekka: Se, Esau, broren min, er en hårete mann, og jeg er glatt i huden.

Kanskje faren min kommer til å kjenne på meg, og da synes jeg i hans øyne som en bedrager. Da fører jeg en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.

Så gikk han og hentet dem og kom til sin mor. Og moren hans laget en velsmakende rett, slik faren hans likte.

Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, beste klær som hun hadde hjemme, og kledde sin yngste sønn Jakob i dem.

Skinnene av geitkjeene la hun på hendene hans og på den glatte delen av nakken hans.

Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen sin.

Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg, sett deg og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.

Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så fort, min sønn? Han svarte: Herren, din Gud, lot det komme meg i møte.

Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

Jakob gikk bort til sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.

Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.

Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.

Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.

Deretter sa hans far Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.

Han gikk fram og kysset ham. Da kjente han duften av klærne hans, og han velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

Må Gud gi deg av himmelens dugg og av jordens fruktbarhet, overflod av korn og ny vin.

Folk skal tjene deg, og folkeslag skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.

Da Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Reis deg, far, og spis av din sønns vilt, så du kan velsigne meg.

Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som jaktet vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham; ja, velsignet skal han være.

Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!

Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.

Da sa han: Heter han ikke med rette Jakob! Nå har han fortrengt meg to ganger: Min førstefødselsrett tok han, og nå har han tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse igjen til meg?

Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gitt ham til tjenere; med korn og ny vin har jeg utrustet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far! Og Esau løftet stemmen og gråt.

Da svarte faren hans Isak og sa til ham: Se, borte fra jordens fruktbarhet skal din bolig være, og uten himmelens dugg ovenfra.

Ved ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men når du bryter deg løs, skal du kaste hans åk av nakken din.

Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med, og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, broren min.

Da ble Rebekka fortalt hva Esau, den eldste sønnen hennes, hadde sagt. Hun sendte bud, kalte på Jakob, den yngste sønnen sin, og sa til ham: Se, Esau, broren din, trøster seg med tanken på å drepe deg.

Så nå, min sønn, hør på meg: Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.

Bli hos ham noen dager, til din brors harme legger seg.

Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?

Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet på grunn av de hetittiske kvinnene. Hvis Jakob tar seg en kone av hetittenes døtre, slik som disse, av landets døtre, hvorfor skal jeg da leve?