Hungersnød, Herrens veiledning og løftet til Isak i Gerar
Det ble hungersnød i landet, en annen enn den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Isak dro til Abimelek, filisternes konge, i Gerar.
Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.
Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes.
Dette fordi Abraham lød min røst og holdt det jeg påla ham, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
Så ble Isak boende i Gerar.
Isaks bedrag avsløres; Abimelek beskytter Isak og Rebekka
Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: «Hun er min søster.» Han våget ikke å si: «Hun er min kone», for han tenkte: «Ellers kommer mennene på stedet til å drepe meg for Rebekkas skyld,» for hun var vakker av utseende.
Da han hadde vært der lenge, så Abimelek, filisternes konge, ut gjennom vinduet. Han fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin kone.
Abimelek kalte på Isak og sa: «Det er jo din kone! Hvordan kunne du si: Hun er min søster?» Isak svarte: «Jeg tenkte at jeg kunne komme til å miste livet på grunn av henne.»
Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var like før en av folket hadde ligget med din kone, og da ville du ha brakt skyld over oss.»
Så gav Abimelek hele folket denne ordren: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal straffes med døden.»
Isaks vekst og filisternes misunnelse; Abimelek sender ham bort
Isak sådde i landet og høstet det året hundre foll; Herren velsignet ham.
Mannen ble rik, og han ble rikere og rikere, til han var meget rik.
Han hadde småfe og storfe i mengde og mange tjenere; filisterne ble misunnelige på ham.
Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, tettet filisterne igjen og fylte dem med jord.
Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss! Du er blitt mye mektigere enn vi.»
Strid om brønner ender med Rehobot og rom i landet
Isak dro bort derfra, slo leir i Gerar-dalen og ble boende der.
Så gravde Isak opp igjen vannbrønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager, og som filisterne hadde tettet etter Abrahams død. Han gav dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
Isaks tjenere gravde i dalen, og der fant de en brønn med levende vann.
Men gjetere fra Gerar kom i strid med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek, fordi de hadde hatt strid med ham.
De gravde en annen brønn, og de kom også i strid om den. Derfor kalte han den Sitna.
Så brøt han opp derfra og gravde en annen brønn. Om den ble det ikke strid, og han kalte den Rehobot. Han sa: «Nå har Herren gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.»
Herren åpenbarer seg i Beersjeba; alter bygges og brønn graves
Derfra dro han opp til Beersjeba.
Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor for min tjener Abrahams skyld.»
Der bygde han et alter og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
Pakt med Abimelek i Beersjeba; ed, fred og navngitt brønn
Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Ahussat, vennen hans, og Pikol, hærføreren hans.
Isak sa til dem: «Hvorfor er dere kommet til meg når dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg,
at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
Tidlig neste morgen stod de opp og sverget hverandre en ed. Så sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.
Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann!»
Han kalte den Sjib'a. Derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.
Esau gifter seg med hettittiske kvinner til foreldrenes sorg
Da Esau var førti år, tok han til kone Juditt, datter av Beeri, hetitten, og Basemat, datter av Elon, hetitten.
De ble en sorg for Isak og Rebekka.