1 Mosebok 27:4

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Lag deretter en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem, og velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
  • 1 Mos 48:9 : 9 Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli nevnt over dem, og mine fedre Abrahams og Isaks navn, og la dem bli mange midt på jorden.» 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille. Han grep håndens far for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.» 19 Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.» 20 Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Aron løftet hendene mot folket og velsignet dem, og steg ned etter å ha ofret syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels barn med før sin død. 2 Og han sa: Herren kom fra Sinai, og steg opp fra Seir til dem; han strålte fram fra fjellet Paran, og kom med ti tusen hellige; fra hans høyre hånd kom en ildbadet lov for dem. 3 Ja, han elsket folket; alle hans hellige er i din hånd; de setter seg ved dine føtter; de mottar dine ord. 4 Moses gav oss en lov, som en arv for Jakobs forsamling. 5 Og han ble konge i Jesurun, da folkets hoder, Israels stammer, ble samlet sammen. 6 Måtte Ruben leve og ikke dø, og la hans menn være mange. 7 Dette er velsignelsen over Juda: Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til sitt folk; la hans hender være tilstrekkelige for ham, og bli hans hjelp mot hans fiender. 8 Og om Levi sa han: La dine Tummim og Urim være med din hellige, som du prøvde ved Massah, og som du satte på prøve ved Meribas vann. 9 Han sa til sin far og mor: Jeg har ikke sett dem; han kjente ikke sine brødre, eller sine egne barn, for de har holdt fast på ditt ord og bevart din pakt. 10 De skal lære Jakob dine forskrifter, og Israel din lov; de skal legge røkelse foran deg, og brennofferet på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans eiendom, og motta hans henders verk; knus hoftene på dem som reiser seg mot ham, og dem som hater ham, så de ikke står opp igjen. 12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt ved Ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre. 13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land, med himmelens dyrebare gaver, med dugg, og med dypet som hviler nedenunder. 14 Og med solens dyrebare frukter, og med månens herligheter. 15 Og med de eldgamle fjellenes ypperste, og med de evige høydenes skatter. 16 Og med jordens og dens fyldes goder, og fra den som bodde i tornebusken; la velsignelsen komme over Josefs hode, på hodet av ham som ble utvalgt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som den førstefødte av sin okse, og hans horn er som enhjørningens horn; med dem skal han støte folkeslag sammen til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener. 18 Og om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utgang, og du, Issakar, i dine telt. 19 De skal kalle folk opp til fjellet; der skal de ofre rettferds ofre; for de skal suge rikdommen fra havene og skattene skjult i sanden. 20 Og om Gad sa han: Velsignet er han som gjør Gad stort; han bor som en løve, og river armen med hodets krone. 21 Han så det fremste for seg selv, for der var lovgivers del skjult; han kom med folkets ledere, han utførte Herrens rettferdighet, og hans dommer med Israel. 22 Og om Dan sa han: Dan er en løvehvalp; han skal springe fra Basan. 23 Og om Naftali sa han: O Naftali, mettet med velvilje og fylt med Herrens velsignelse; ta i eie vesten og sør. 24 Og om Asjer sa han: Måtte Asjer være velsignet med barn; måtte han være velbehagelig hos sine brødre, og dyppe sin fot i olje. 25 Dine sko skal være av jern og bronse; og som dine dager, så skal din styrke være. 26 Det er ingen som Gud i Jesurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin herlighet på skyene. 27 Den evige Gud er din tilflukt, og nedenfor er de evige armer; og han skal drive fienden bort foran deg, og han skal si: Ødelegg dem. 28 Da skal Israel bo trygt alene; Jakobs kilde på et land av korn og vin; ja, hans himler skal dryppe dugg. 29 Glad er du, Israel: hvem er som deg, et folk frelst av Herren, skjoldet av din hjelp og sverdet av din herlighet! Dine fiender skal komme ydmyk til deg, og du skal tråkke på deres høyder.
  • Jos 14:13 : 13 Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem hjem, og de dro til sine telt.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.
  • 1 Mos 27:31 : 31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
  • 1 Mos 28:3 : 3 Og Gud den Allmektige vil velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en stor folkemengde.
  • 1 Mos 14:19 : 19 Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, Himmelens og jordens skaper.
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: "Vår søster, må du bli mor til tusenvis av titusener, og må din ætt arve porten til sine fiender."
  • 1 Mos 27:7 : 7 Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.
  • 1 Mos 27:23 : 23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.

    6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,

    7Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.

    8Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.

    9Gå nå til flokken, og hent meg derfra to gode kje fra geitene, så vil jeg lage dem til en velsmakende rett for din far, slik han elsker.

    10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.

  • 86%

    30Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.

    31Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.

  • 84%

    24Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.

    25Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.

    26Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.

  • 81%

    1Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.

    2Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.

    3Ta nå dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken for å fange et vilt dyr til meg.

  • 80%

    19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    20Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.

    21Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.

  • 14Og han gikk, hentet dem og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far elsket.

  • 17Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.

  • 74%

    28Isak elsket Esau fordi han spiste av viltet hans, men Rebekka elsket Jakob.

    29Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.

    30Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

  • 37Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

  • 11Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.

  • 5Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

  • 12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

  • 7Og Abraham løp til flokken og hentet en ung, mør og god kalv, og ga den til en ung mann, som skyndte seg å tilberede den.

  • 39Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.