4 Mosebok 10:31

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 29:15 : 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme.
  • Sal 32:8 : 8 Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå; jeg vil gi deg råd med mitt øye på deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32Når du er med oss, da vil vi gjøre med deg det samme gode som Herren gjør med oss.»

  • 78%

    29Moses sa til Hobab, sønnen til Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: «Vi er på vei til stedet som Herren har sagt: 'Jeg vil gi dette til dere.' Kom med oss, så vil vi gjøre det godt med deg, for Herren har lovet godt for Israel.»

    30Men han sa til ham: «Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.»

  • 78%

    13Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

    15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.

    16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?

  • 12Esau sa: La oss dra videre og reise, og jeg vil gå foran deg.

  • 17La oss få reise gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongens vei og ikke bøye av, verken til høyre eller venstre, før vi har passert dine grenser.»

  • 57Måtte Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. La ham ikke forlate oss eller svikte oss.

  • 15Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.

  • 10Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, som jeg vil la dere gå, og deres småbarn, men pass på, for noe ondt ligger foran dere.

  • 74%

    17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

    18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.

  • 26Våre flokker må også gå med oss, ikke ett klauv skal bli igjen, for vi skal ta av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.

  • 33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.

  • 73%

    14La nå, min herre, gå foran sin tjener; jeg vil bevege meg sakte, i takt med flokkene og barna, til jeg kommer til min herre i Seir.

    15Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.

  • 9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg derfor fra meg. Hvis du velger venstre side, da går jeg til høyre; eller hvis du velger høyre side, da går jeg til venstre."

  • 8Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.

  • 14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."

  • 3Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»

  • 15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

  • 10Han fant ham i et ørkenland, i den ødslige, hylende villmarken; han ledet ham omkring, underviste ham, han voktet ham som sin øyesten.

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.

  • 31Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.

  • 27Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."

  • 9Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.

  • 72%

    28De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

    29At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.

  • 28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.

  • 12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 5De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'

  • 5Ingen skal kunne stå imot deg i alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg; jeg skal ikke svikte deg eller forlate deg.

  • 9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.

  • 3En sa: Vær så snill, kom med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»

  • 9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.

  • 19I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.

  • 5De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan.

  • 22Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.

  • 17For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.

  • 27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.

  • 27La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.