2 Mosebok 14:12
Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Isn't this what we told you in Egypt, saying, 'Leave us alone so we can serve the Egyptians'? It would have been better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness.
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er det ei det Ord, som vi sagde til dig i Ægypten, sigende: Lad af fra os, og vi ville tjene de Ægypter; thi det er os bedre at tjene Ægypterne end at døe i Ørken?
Is not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it had been better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Is not this the word that we told you in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it would have been better for us to serve the Egyptians, than to die in the wilderness.
Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
«Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Dyd not we tell the this in Egipte saynge, let us be in rest and serue the Egiptians? For it had bene better for us to haue serued the Egiptians, than for to dye in the wildernesse.
Is not this it, that we sayde vnto the in Egipte? Leaue of, & let vs serue the Egipcians: for it were better for vs to serue the Egipcians, then to dye in the wyldernes?
Did not wee tell thee this thing in Egypt, saying, Let vs be in rest, that we may serue the Egyptians? for it had bene better for vs to serue the Egyptians, then that wee shoulde dye in the wildernesse.
Dyd not we tell thee this in Egypt, saying, let vs be in rest, that we maye serue the Egyptians? For it had ben better for vs to haue serued the Egyptians, then for to dye in the wyldernesse.
[Is] not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For [it had been] better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Is not this the word which we spake unto thee in Egypt, saying, Cease from us, and we serve the Egyptians; for better for us to serve the Egyptians than to die in a wilderness?'
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Did we not say to you in Egypt, Let us be as we are, working for the Egyptians? for it is better to be the servants of the Egyptians than to come to our death in the waste land.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Isn’t this what we told you in Egypt,‘Leave us alone so that we can serve the Egyptians, because it is better for us to serve the Egyptians than to die in the desert!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
4Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
3Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
5Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
3Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
5Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å føre oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, eller fiken, eller vintre, eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
14Dessuten har du ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arvelodd av åkrer og vingårder. Vil du stikke øynene ut på disse menn? Vi kommer ikke opp."
33Og egypterne forlangte sterkt at folket skulle dra ut av landet med hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette tarvelige brødet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
6De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
21Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
26Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
6Men egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
3De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
4Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.
28For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
17For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
25Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
23For de sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.
19Hvorfor skal vi dø foran dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vi kan bli faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.
25Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
15Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»