2 Mosebok 14:5
Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
Og det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerte vendt mot folket, og de sa: Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel dra bort fra å tjene oss?
Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?
Da det ble kjent for kongen av Egypt at folket hadde flyktet, endret farao og hans tjenere sitt hjerte mot folket og sa: 'Hvorfor lot vi Israel gå, så de ikke lenger tjener oss?'
Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
When the king of Egypt was told that the people had fled, Pharaoh and his officials changed their minds about the Israelites. They said, “What have we done? We have let the Israelites go and lost their services!”
Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
Og det blev Kongen af Ægypten tilkjendegivet, at Folket flyede; da omvendtes Pharaos og hans Tjeneres Hjerte imod Folket, og de sagde: Hvi gjorde vi dette, at vi lode Israel fare, at de ikke skulde tjene os?
And it was told the king of Egypt that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
And it was told the king of Egypt that the people had fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
And whe it was tolde the kynge of Egipte that the people fled, tha Pharaos harte and all his seruautes turned vnto the people ad. sayde why haue we this done, that we haue let Israel go out of oure seruyce?
And whan it was tolde ye kinge of Egipte, yt ye people fled, his hert & his seruauntes were turned agaynst ye people, & saide: Why haue we done this, that we haue let Israel go, yt they shulde not serue vs?
Then it was told the King of Egypt, that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his seruants was turned against the people, and they sayde, Why haue we this done, and haue let Israel go out of our seruice?
And it was tolde the kyng of Egypt that the people fledde. And the heart of Pharao and of his seruauntes turned agaynst the people, and they said: Why haue we done this, that we haue let Israel go out of our seruice?
And it was told the king of Egypt that the people fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was turned against the people, and they said, Why have we done this, that we have let Israel go from serving us?
It was told the king of Egypt that the people had fled; and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, "What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?"
And it is declared to the king of Egypt that the people hath fled, and the heart of Pharaoh and of his servants is turned against the people, and they say, `What `is' this we have done? that we have sent Israel away from our service.'
And it was told the king of Egypt that the people were fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?
And it was told the king of Egypt that the people were fled: and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?
And word came to Pharaoh of the flight of the people: and the feeling of Pharaoh and of his servants about the people was changed, and they said, Why have we let Israel go, so that they will do no more work for us?
It was told the king of Egypt that the people had fled; and the heart of Pharaoh and of his servants was changed towards the people, and they said, "What is this we have done, that we have let Israel go from serving us?"
When it was reported to the king of Egypt that the people had fled, the heart of Pharaoh and his servants was turned against the people, and the king and his servants said,“What in the world have we done? For we have released the people of Israel from serving us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut i triumf.
9Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner og ryttere og hans hær, og de nådde dem som slo leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot, overfor Baal-Sefon.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
11Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
3For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
4Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
6Så han fikk gjort vognen sin klar og tok med seg folket sitt.
4Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
5Og Farao sa: «Se, nå er folket i landet mange, og dere vil få dem til å hvile fra deres byrder.»
6Den samme dag befalte Farao oppsynsmennene for folket og deres tilsynsmenn og sa:
15Deretter kom Israels barns tilsynsmenn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?»
25Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne.
6Hvorfor forherder dere deres hjerter, slik som egypterne og farao gjorde? Da han utførte mirakler blant dem, lot de ikke folket gå, så de dro av sted?
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, gå ut fra folket mitt, både du og Israels barn, og gå, tjen Herren som dere har sagt.
35Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
2Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.»
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
21Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
10Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
15Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
3Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
7Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
23Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
38Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt på dem.
23Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
33Og egypterne forlangte sterkt at folket skulle dra ut av landet med hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
21Og Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle disse undrene for Farao, som Jeg har lagt i din hånd; men Jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
13Egypterne tvang Israels barn til å bli slaver og arbeide hardt.