2 Mosebok 14:3
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
Pharaoh will think of the Israelites, 'They are wandering aimlessly in the land; the wilderness has trapped them.'
Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
Thi Pharao skal sige om Israels Børn: De ere forvildede i Landet, Ørken haver indesluttet dem.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are trapped in the land, the wilderness has shut them in.
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.»
Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
And Pharaoh{H6547} will say{H559} of the children{H1121} of Israel,{H3478} They are entangled{H943} in the land,{H776} the wilderness{H4057} hath shut them in.{H5462}
For Pharaoh{H6547} will say{H559}{(H8804)} of the children{H1121} of Israel{H3478}, They are entangled{H943}{(H8737)} in the land{H776}, the wilderness{H4057} hath shut them in{H5462}{(H8804)}.
For Pharao will saye of the childern of Israel: they are tagled in the lod the wildernesse hath shott the in.
For Pharao shall saye of the children of Israel: They can not tell how to get out of the londe, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are tangled in the land: the wildernesse hath shut them in.
For Pharao wyll say of the chyldren of Israel: they are tangled in the lande, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They [are] entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
and Pharaoh hath said of the sons of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut upon them;
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are wandering without direction, they are shut in by the waste land.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
Pharaoh will think regarding the Israelites,‘They are wandering around confused in the land– the desert has closed in on them.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Israels barn, og si at de skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Sefon. Der skal dere slå leir ved sjøen.
8 Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut i triumf.
9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner og ryttere og hans hær, og de nådde dem som slo leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot, overfor Baal-Sefon.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'
12 Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13 Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
4 Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
6 Så han fikk gjort vognen sin klar og tok med seg folket sitt.
15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
17 Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne.
18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg får ære på farao, hans vogner og ryttere.
21 Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.
22 Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.
24 I morgenvaktens time, så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og skapte forvirring blant egypterne.
25 Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
26 Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
17 Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
18 Men Gud ledet folket omkring, ad veien gjennom ørkenen ved Det røde hav; og Israels barn dro opp utstyrt fra Egypt.
29 Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.
31 Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du har ført dette folket opp fra blant dem med din kraft.
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9 Og nå, se, israelittenes rop har nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for.
10 Kom nå derfor, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt."
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.
3 Og jeg vil forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land.
4 Men Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg strekke ut min hånd over Egypt og føre mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store straffedommer.
5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte.
19 For Faraos hester gikk inn med hans vogner og ryttere i havet, og Herren lot havets vann vende tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
11 Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, så han lar Israels barn dra ut av sitt land.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
7 De dro fra Etam og vendte tilbake til Pi Hahirot, som er foran Baal-Sefon, og de slo leir rett foran Migdol.
8 De dro bort fra Pi Hahirot og gikk gjennom midten av havet inn i ørkenen. De dro tre dager gjennom Etams ørken og slo leir i Mara.
40 Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
13 Og Herren talte til Moses og Aaron og gav dem befalingen om Israels barn og om farao, kongen av Egypt, så de skulle føre Israels barn ut av Egypt.
20 Derfor vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i dets land, og etter det vil han la dere gå.
18 Og de skal lytte til din røst. Du skal gå, du og Israels eldste, til Egyptens konge og si til ham: 'HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss, og nå la oss gå en tre dagers reise ut i ørkenen så vi kan ofre til HERREN vår Gud.'
3 Derfor skal faraos styrke bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til forvirring.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere druknet i Rødehavet.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
35 Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
13 Egypterne tvang Israels barn til å bli slaver og arbeide hardt.