5 Mosebok 1:40
Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
But as for you, turn around and set out for the wilderness by way of the Red Sea.
Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
Men I, vender eder og reiser til Ørken, paa Veien til det røde Hav.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilrness by the way of the Red sea.
Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way of the Red Sea.
Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.
But as for you, turn{H6437} you, and take your journey{H5265} into the wilderness{H4057} by the way{H1870} to the Red{H5488} Sea.{H3220}
But as for you, turn{H6437}{(H8798)} you, and take your journey{H5265}{(H8798)} into the wilderness{H4057} by the way{H1870} of the Red{H5488} sea{H3220}.
But as for you, turne backe and take youre iurneye in to the wildernesse: euen the waye to the reed see.
But as for you, turne you, and take youre iourney to the wyldernesse, euen the waye to the reed see.
But as for you, turne backe, and take your iourney into the wildernesse by the way of the red Sea.
But as for you, turne your face, and take your iourney into the wildernesse, euen by the way of the red sea.
But [as for] you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
and ye, turn for yourselves, and journey toward the wilderness, the way of the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, go back, journeying into the waste land by the way of the Red Sea.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea."
But as for you, turn back and head for the wilderness by the way to the Red Sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da snudde vi og dro ut i ødemarken langs Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg; og vi omringet Seirs fjell i mange dager.
2 Og Herren talte til meg og sa:
3 Dere har omringet dette fjellet lenge nok; vend dere nå mot nord.
17 Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
18 Men Gud ledet folket omkring, ad veien gjennom ørkenen ved Det røde hav; og Israels barn dro opp utstyrt fra Egypt.
7 Vend om og reis videre, gå til amorittenes fjelland og til alle stedene omkring, i sletten, i fjellene, i lavlandet, i sørlandet og ved havkysten, til Kanaans land og Libanon, til den store elven, elven Eufrat.
25 (Amalekittene og kanaanittene bor i dalen.) I morgen, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.»
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
19 Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
1 Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Israels barn, og si at de skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Sefon. Der skal dere slå leir ved sjøen.
3 For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
10 De dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11 De dro bort fra Rødehavet og slo leir i Sins ørken.
41 Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet.
4 og hva han gjorde med hæren til Egypt, med hestene deres og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren utryddet dem til denne dag.
5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,
1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan i ørkenen, i sletten foran Rødehavet, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.
2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb gjennom Seirs fjellvei til Kadesh-Barnea.)
4 De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,
32 Men deres egne kropper, de skal falle i denne ørkenen.
33 Og deres barn skal være gjeter i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper blir tilintetgjort i ørkenen.
31 Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet.
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen.
7 Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
20 Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen.
1 Dette er reisene til Israels barn, som dro ut fra Egypts land med sine hærer under Moses og Arons ledelse.
39 Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
15 Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
8 Og da vi dro videre fra våre brødre, Esaus barn i Seir, gjennom veien fra Elat og Etsjongaber, snudde vi og dro gjennom Moabs ødemark.
27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
8 Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."
22 Så førte Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur; og de gikk tre dager i ørkenen og fant ikke vann.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
8 De dro bort fra Pi Hahirot og gikk gjennom midten av havet inn i ørkenen. De dro tre dager gjennom Etams ørken og slo leir i Mara.
9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; slik førte han dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til.
1 Og de dro fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt.
11 Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
13 Så dro de for første gang etter Herrens befaling gjennom Moses.
15 De dro fra Refidim og slo leir i Sinaiørkenen.
1 Hele menigheten av Israels barn dro fra ørkenen Sin, etter sine reiser, ifølge Herrens bud, og slo leir i Rephidim. Men der var det ikke vann for folket å drikke.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.